I en slik diskusjon mener jeg det viktig at vi har to ting i bakhodet.


1. Valg av evalueringsmetode/form har konsekvens for undervisningsmetode/form.

Uansett hvilket alternativ vi måtte lande på er dette et valg som må sees i forhold til undervisningen. Vi står mest sannsynligvis ovenfor en eller annen form for endring av dagens system. Evaluerinigsform må ha sammenheng med undervisningsform. Selv om dette ikke er en endring som skjer over natten bør man se karakterdiskusjonen med tanke på konsekvens for både evaluering og undervisning.



2. Skal evalueringen være resultatorientert eller prosessuell?

I utarbeidingen av L97 ble det pekt på at prosessuell evaluering var den mest pedagogisk hensiktsmessige. Man ønsker med andre ord å evaluere hvordan man jobber seg frem mot målet, snarere enn hva man har endt opp med. Hvor står AHO i forhold til dette? Hvor ønsker vi være?

Og til sist. Graderte karakterer betyr ikke en kvalitetsforringing av tilbakemelding. Universitetsloven sikrer oss muligheten til å få en utfyllende redegjørelse for karakter.

§ 57. Redegjørelse om vurdering.
Når karakteren for eksamensarbeid m.m. er fastsatt, skal studenten etter anmodning få en redegjørelse for karakterfastsettingen for sine egne prestasjoner.

Redegjørelsen gis, vanligvis innen to uker, muntlig eller skriftlig.

Retningslinjer som er gitt for vurdering og karakterfastsetting, skal være tilgjengelige for studentene etter at karakteren er fastsatt.

(www.w3.org/People/howcome/lover/1989-06-16nr77.html)


Johan Christian Høgåsen-Hallesby
Institutt for Industridesign

Subjektivitet er noe du møter etter også etter skolen. Hvis redselen for subjektive, og derav potensielt dårlige tilbakemeldinger, på dine resultater som student ved AHO er grunnet innføring av karakterer (A-F), bør man kanskje titte ut skoleporten å se hva verden faktisk inneholder:

-Du blir vurdert! -Man blir måltopp imot andres prestasjoner! -De som vurderer deg gjør det etter sitt eget skjønn!

Det jeg ikke skjønner er at studenter ved mange studenter ved AHO er fornøyd med "Bestått" som en tilbakemelding. Hva er bestått? Det motsatte av "Ikke bestått". Forferdelig unyansert! Et karaktersystem fremtvinger instusjonen til å utarbeide krystalklare vurderingskriterier av sine studenter. Et fullstendig åpent og transperent system som vil heve kvaliteten på AHO ytterligere.

Det viktigaste argumentet for karakterar er at det tvingar sensorane til å reflektere meir over ei oppgåve enn om dei berre skulle setje eit ikkje bestått/bestått. Det å skulle setje ein karakter på ei oppgåve krev at sensor set seg godt inn i materialet og gir ei bra tilbakemelding, som er det einaste viktige for oss i subjektive fag. Sjølv om karakteren ikkje nødvendigvis har noko å seie i seg sjølv, så har den positive ringvirkningar som er positive for alle!

Til innlegg nr 2: Hva er det du søker å heve kvaliteten på? Er det kvaliteten på – vurderingskriteriene? Eller er det kvaliteten på - den faglige kompetansen til student og lærer som er det viktige å jobbe for?

Arkitekturutdanningen ved AHO sies å ha en betydelig høyere kvalitetsstatus enn Industridesignstudiet, det være seg på masternivå. AHO har et internasjonalt renomé for sin arkitekturutdanning.

Kanskje noe av forskjellen ligger i det at man ikke nødvendigvis blir vurdert og målt opp i forhold til andres prestasjoner. Tradisjonen forteller at studentene (ved arkitekturstudiet) nettopp ikke blir målt opp mot medstudenter, men mot oppgaven og sine egne prestasjoner i forholt til hva som er bra nok eller ikke. Altså B / IB.

Man kan ikke være nesten bra nok til å få lov til å slippes løs i verden med prosjekter som mangler vesentlige elementer. Ferdige utdannede arkitekter må arbeide seg mot løyver til å oppføre størrre og større prosjekter. De blir ikke fredige med sitt studium og lærdom etter endt studium på samme måte som Industridesignere. Arkitekturfaget er en materie med en kolosal kompleksitet som i følge en professor ved AHO, ikke er enten eller. Den er begge deler.

Nå skal jeg ikke parare for Bjørn Teige, men jeg vil si det er et viktig mål å heve kvaliteten innefor begge disse områdene innen alle 5 institutter. (Uavhengig av status i dag).

Hvis du ønsker å peke på en høyere kvalitetsstatus innen arkitektur må jeg be deg dokumentere dette. Og hva slags kvalitet snakker vi om da? Akademisk, realfaglig, kunstnerisk, FoU-relatert, profesjonsforberedende, abstraksjonsnivå, pedagogiske modeller, tilgjengelige fasiliteter? AHOs renomé (hva arkitektur angår) forsvares fortsatt (i utstrakt grad) i å ha huset Nordberg-Schulz og Fehn (hvilket er viktig for skolens identitet idag, men knapt relevant i dette tilfellet).

Jeg ser ingen hensikt i å måle fagene opp mot hverandre. Det vil kun ha destruktive og fordomsbyggende konsekvenser. Det er jo ikke forbeholdt arkitekter å "ikke være ferdige med endt lærdom etter studiet" eller være innenfor et komplekst fag for den saks skyld. Jeg tror vi har mer å tjene på å finne felles og komplementerende fagområder (og derigjennom få hevet felles kvalitet). Alikevel tror jeg ikke på en total hybridisering. Jeg ser helst at IDE opprettholder graderte karakterer og ARK opererer med B/IB.

Korriger meg om jeg misforstår, men er du av den oppfatning at graderte karakterer slik de benyttes i dag representerer en posisjon i studentgruppen? Heldigvis medfører dette ikke riktighet. Gausskurven er et verktøy man har gått bort i fra. Dvs at du selvfølgelig evalueres "mot oppgaven og egne prestasjoner i forhold til hva som er bra nok eller ikke". Slik tilfellet også er med B/IB.

Hvis vi ikke skal "slippe (arkitekter) løs i verden med prosjekter som mangler vesentlige elementer" må vi i alle tilfeller endre karaktersystemet. I dag er går grensen for Bestått ved karakteren D (E-F er stryk) - "Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler" (AHOs kvalitetshåndbok, § 6-14) Vi må ikke overdrive forskjellene mellom graderte karakterer og B/IB (hvilket også er et karakterersystem). Prinsippet fra B/IB i vare tas i et A-F system, men det gir en nyansering innenfor hva som er bestått.

Jeg skal ikke gå inn på videre argumenter for graderte karakterer. Slik jeg ser det er ditt innlegg et vel så godt argument for A-F. (Men jeg går ut i fra at du kanskje ønsker det motsatte?)

Jeg anser meg svært enig Johan Hallesbys siste innlegg. Utover det ønsker jeg ikke å kommentere Kenneths C`s forsøk på å segrere utdannelses-retningene ved vår skole ved å antyde vesentlige kvalitetsforskjeller mellom disse. Det blir for dumt og en avsporing av debatten. Det jeg derimot reagerer på er en holdning som oser av selvgodhet og tro på egen fortreffelighet. Det at skolen har det renomèet som blir antydet i det ovenstående innlegg er på grunn av en aktiv søkende holdning fra institusjonens side til hele tiden å forsøke å utvikle seg. Være åpen til endringer og være i takt med tiden. Det å hvile på idè at vi ikke kan heve nivået fra det det er idag er en falitt erklæring og historien viser med krystalklar nådeløshet hva som skjer med organisasjoner som hviler på sine laubær. Debatten om karaktersystem ved AHO er et bevis på at vi ikke er der....ennå! Er man uenig at karakterer bør innføres ved samtlige institutter ved AHO bør man finne bedre argumenter enn at "vi ikke kan bli bedre"!

Nå går ikke jeg på deres skole, men reagerte veldig på innlegget til Kenneth C. Det er ikke god skikk å sette fag opp mot hverandre. For det første lar det seg ikke gjøre på en fornuftig måte, langt mindre er det hensiktsmessig. Et slik forsøk vitner kun om en fagarroganse jeg tror Arkitektur og dets utøvere ikke er tjent med.

Lykke til med valg!

Hva er problemet med å kalle en spade for en spade? Vi skal vel debattere og ikke sy puter opp under hverandres armer...?

Jeg sier ikke at man ikke skal ellerkan heve nivået på AHO, slik du antyder at jeg mener i din referanse til falitt erklæring, Jeg sier tre ting: 1. Arkitekturfaget er på et høyt nivå 2. Industridesignfaget er ikke på samme nivå 3. Skal begge fagretningene komme til et høyt nivå i fremtiden er IKKE veien å gå å endre rutiner til hva det svakeste leddets struktur er. Man bør heller se på hva det er som gjør at Arkitekturfaget nettopp er på et nøyt nivå. En av disse faktorene er det STUDIE faktiske tilrettelagte i B/IB som karaktergivning, og at strykgrensen er mye høyere ved B/IB.

Kommenter til innlegg: valg av evalueringsmetode/form har konsekvens for undervisningsmetode/form.

Jeg er enig i at man må se valget av karaktersystem i forhold til undervisningen. Med bakgrunn i samme argument mener jeg vi står ovenfor en stor utfordring i å nå en enighet om et felles system for karaktergivning.

Våre fagretninger kan sees å ha betydelige forskjeller. Både av innhold, undervisningsform og ikke minst den fagutøvendes møte med sitt fag (også lærere ved AHO).

AHO har siden sammenslåingen av ARK og IDE arbeidet for en synergi mellom arkitekturstudiet og industridesignstudiet. Følgelig vil kompleksiteten i utdanningsretningene for studentene tjene for frie valg innenfor interesseområder ved AHO. En lik struktur for skolens 5 institutter, med tilnærming for en felles forståelse for kriterier for bedømmelse av studentoppgaver, fordrer ikke nødvendigvis at karaktergivningen bør være lik for disse to fagretningene som er forskjellige av natur.

Jeg mener karaktergivningen som særegenhet må sees i lys av hvordan man reflekterer og møter våre to forskjellige fagområder, og hvordan vi arbeider i møtet med undervisning og oppgaveløsning. Studioundervisning og teoriundervisning er to veldig forskjellige undervisningsformer. I studioundervisningen lærer vi å arbeide aktivt med faget, hvor prøving og feiling er en stor del av læringsprosessen. Det å vise sine svake sider og arbeide med disse vil fremme faglig vekst, om man bare viser sine beste sider for å oppnå best mulig karakter i ”konkurranse” med medstudenter er det klart for meg at fokuset er på feil sted.

Jeg har sympati med argumentet for IDE å ha karakterer. ”at det er lettere i jobbsøkerprosess å føle seg kompatibel med andre søkere fra institusjoner med A-F karakterer”. Men er viktig spørsmål reiser seg: Er det riktig at arbeidsliv / økonomisk ledende og dominerende installasjoner i samfunnet, skal legge føringer for hvordan AHO som utdanningsinstitusjon på et ”elite” nivå, skal utvikle seg som institusjon og utvikle sine studenter? Eller er der riktig at AHO selv skal diktere hvordan AHO ønsker å arbeide mot et høyt nivå? AHO har et gjennom tidene hatt et internasjonalt renome. Hvis alle gode industridesign og arkitektstudenter fra AHO er stemplet med en ekstra høy kvalitet, så spiller det liten rolle at vi ikke har A-F karakterer. Vi vil være attraktive fordi vi har studert ved AHO. Grunnen til at AHO har sin posisjon kan vel sees i at AHO selv har styrt sin utvikling, uten blindt å løpe etter de moderne føringer fra andre kanskje sidestilte samfunnsinteresser.

Et viktig argument nettopp for å opprettholde et nivå av kvalitet, mener jeg ligger i å videreføre det vel fungerende system for frihet i utøvelsen av fordypningen i faget, som vi studenter finner best ved å utforske også våre svakheter, som det jeg som student lettere vil oppfordres til ved B/IB karaktergivning.

fortsetter…

… del 2

En kjerne til kvalitet for mange, men sikker også en hvilepute for andre, eller ikke?

Her er spørsmålet, etter hvilke kriterier settes karakterene A-F og B/IB?

Er det likt over hele Norge? Nei NTNU har andre føringer enn UiO, derfor en forskjell i karaktergivningen. A-F tilhengere ved AHO tror om mulig at AHO er forskånet fra overordnede føringer, noe jeg ikke oppfatter. Dette skal jeg undersøke nærmere og komme tilbake til. Som en ”teaser”: institutt for Sosiologi ved UiO har en føring for sine masterfag for karaktergivning som tilsier at om de hadde hatt B/IB ville grensen ligget midt på en C. Noe helt annet en foreløpig forklart for AHO på skillet A-D og E-F. Kandidatene som på sin Master får A-F karakterer får i tillegg med en konverteringsnøkkel som skal forklare hvorfor deres karakter tilsynelatende er dårlig, eksempelvis C, som i masterutdanningen der ikke er dårlig, det er LAUD. Her er føringene for skalaen forskjellige, uklart og veldig uheldig.

Til sammenlikning har det blitt meg fortalt at enkelte masterutdanninger internasjonalt går over til B/IB som karakter på bakgrunn av at det nøye nivået tilsier at en ikke bør nyansere korrekturen i form av A-F.

Et eksempel i Norge kan være (enkelte) doktorgradsstudier ved UiO, som bruker B/IB som bedømningskarakter, dog ikke uten utfyllende evaluering.

Om våre fagområder på sikt skal nærme seg hverandre i en felles grunnundervisning slik de har det på Arkitektskolen i Aarhus, Danmark, vites ikke. Men uansett bør fokuset være på at AHO fremover har utdannelsesretninger som strekker seg til å være på et høyt nivå i internasjonal sammenheng.

Som arkitektstudent føler jeg at karaktergivningen B/IB fordrer meg i større grad til å utforske sider av meg selv, samt faget, enn hva A-F bedømning ville gjøre.

Jeg tror industridesignstudentene vil oppleve de samme fordeler jeg som arkitektstudent føler jeg møter i min studiesituasjon med B/IB.

Men jeg ser at enkelte ytre faktorer vil gi negative konsekvenser nettopp for industridesignstudenter i en jobbsøkeprosess i dag. Derfor er jeg enig i Johan C Høgåsen-Hallesby sitt tanke om at IDE kan opprettholder graderte karakterer og ARK opererer med B/IB som karakter. Jeg mener det bør kunne la seg gjøre rent praktisk, selv om strukturen ved våre 5 institutter ønskelig tilnærmer seg hverandre.

Jeg tror på bakgrunn av hva jeg har skrevet, at AHO som institusjon lettere vil fremme seg på et ”elite” nivå om vi selv legger føringene for fremtiden.

Harald Foss

Arkitektstudent for tiden ved institutt for Arkitektur

Spade! Jeg velger å la ditt innlegg være ubesvart, da jeg ikke ser at dine uttalelser er grunnlag for en videre konstruktiv debatt.

Kenneth C: Hvis du skal kalle en spade for en spade, ber jeg instendig om at du begrunner dette "Spade-begrepet".

"1. Arkitekturfaget er på et høyt nivå 2. Industridesignfaget er ikke på samme nivå"

At vi ikke er på samme nivå - betyr dette at IDE er på et høyere nivå? I tilfellet er vi smigret, men jeg er ikke tilhenger av å definere fag i forhold til hverandre. Jeg ser av debatten over at jeg ikke er eneste student med den holdningen. Jeg går ut i fra du alikevel vil hevde det motsatte. Kan du "for the records" bekrefte at din "spade" reflekterer en holdning om at ARK er bedre enn IDE?

Jeg skjønner jo at du mener dette. Men hva er dette basert på? Jeg kan ikke ta dette som et seriøst argument før du begrunner dette utover personlig synsing og tanker om eget fag. Jeg vil vite hvilke kilder du støtter deg til og ikke minst hva du innebefatter i ditt nivå-begrep (hvilket jeg også etterspør i forrige innlegg). Skulle vi ført en debatt på denne måten måtte jeg svart med "Hvordan forklarer du da 40% stryk blant arkitektdiplomer 1 1/2 år tilbake?". Men jeg kan ikke se at en slik innfallsvinkel bidrar til en debatt om karakterer ved AHO. (Det bygger tvert i mot opp fordommer vår skole bør jobbe for å unngå). Men jeg forstår det slik at du argumenterer for at høy kvalitet henger sammen med karaktersystemet B/IB. Kan du utdype dette ytterligere? Utover dette vil jeg jeg gjerne vite hvordan A-F ikke tjener samme nytte?

Jeg er villig til å diskutere nivå, konsekvenser av å innføre en slik segregering, samt hva som har gitt ARK en slik opplevelse av eget fag. Men det for bli i et annet forum, med en annen sak i fokus. Det er skremmende når slike holdninger kommer frem i lyset, men positivt i den forstand at vi kan ta tak i det. Min påstand er alikevel at det ikke er konstruktivt forsvarlig i debatten.

Johan Christian Høgåsen-Hallesby Institutt for Industridesign

Følger debatten med stor interesse. Reagerer på at Kenneth C ikke gir seg tilkjenne. Spesielt mtp hans noe kontroversielle elitistiske påstander.

Esben Dahl Hensby

Min oppfattning er at masterutdanningen ved IDE ikke er av samme faglige kvalitet som ved ARK Det er spaden jeg snakker om. Har du belegg for å si at IDE sin masterutdanning holder et høyt faglig nivå på linje med ARK master?

Du skriver: ”Hvordan forklarer du da 40% stryk blant arkitektdiplomer 1 1/2 år tilbake.?”

Klart det kan bety to forskjellige ting:

1 nivået får å komme ut av studiet godkjent som god nok, er høyt. Dette er et krevende studium som ikke alle klarer å fatte. Som jeg skrev i et tidligere innlegg: ”Man kan ikke være nesten bra nok til å få lov til å slippes løs i verden med prosjekter som mangler vesentlige elementer”. Er ikke kandidaten god nok til å utføre trygge prosjekter trenger de et semester til, for mer trening. Dette er et krevende studium med stor dybde.

2 nivået på arkitekturstudiet er så dårlig at bare 60% av studentene så vidt klarer å halke seg gjennom.

Jeg holder en knapp på punkt 1.

Jeg kan godt trekke meg fra debatten, om det ikke er godtatt at jeg forbeholder meg retten til å være anonym. Min identitet er jo ikke viktig i denne debattsakens kjerne. KARAKTERSAKEN ved AHO er saken. Mine innspill har noe ved seg som bør være med i debatten, selv om jeg ikke står frem.

La oss diskutere karakterer B/IB. Kvalitet (reell og innbilt) bør diskuteres for seg.

Jeg har nå undervist med både B/IB og karakterer siden 1991. Jeg har sans for mange av for- og motargumentene på begge sider, men er vel egentlig mest for karakterer. Jeg vil nå skrive ut fra min egen opplevelse: Karaktergivning tvinger meg til å ta klare standpunkter og til å begrunne min bedømmelse på en eksplisitt måte noe som etter mitt skjønn er spesielt viktig i kvalitative fag og studiopraksis, hvor feedback kan bli ullen, upresis og uforpliktende. Jeg synes ikke det er vanskelig å differensiere mellom prosjekter og jeg tror det sjeldent blir urettferdig hvis jeg gjør jobben skikkelig og definerer hva jeg bedømmer i kurset eller prosjektet. Jeg tror jeg aldri har opplevd en anke eller direkte protest mot karaktergivningen. En forutsetning er at karakterer kombineres med en god muntlig gjennomgang og en skriftlig tilbakemelding. Jeg opplever at karaktergivning tvinger meg til å være mer seriøs i bedømmelsen. Jeg blir mer skjerpet og går dypere inn i bedømmelsesarbeide. Jeg blir mer forpliktet til å gå i detalj og til å nyansere og veie elementene i prosjektet opp mot hverandre. Karakterer gir studentene nødvendig informasjon om hvor de ligger. Særlig i vanskelige tilfeller er prosessen å sette en karakter noe som leder til en dypere og mer seriøs prosess enn når jeg bruker et B/IB system. Dette er min personlige opplevelse. Oppsummert: jeg synes det er vanskeligere og mer utfordrende for meg å sette karakterer og derfor er jeg for.

Karakterer er kunnskapsfremmende, men de er som noen har påpekt risikohemmende. Dette kan rettes på ved å spesifisere risikovillighet og innovasjon som et eksplisitt bedømmelseskriterium. Jeg tror dette er mer avhengig av holdninger hos stab enn bedømmelsessystem. Et hybridsystem som nå foreslåes er også gangbart for å få det beste av begge deler.

Jeg synes allikevel at et B/IB system til diplom bør kompletteres med en spesiell utmerkelse som for eksempel den gamle innstillingen eller en hounours lignende utmerkelse.

OK. Referansen til stryk på diplom var kun ment som et eksempel på hvordan jeg kunne svart ditt innlegg på det du ønsker å diskutere (Ikke som et innlegg eller motsvar). Som nevnt ovenfor er jeg ikke villig til å gå inn på en debatt der definisjon av nivåforskjell er grunnpremisset. Vi kan som sagt ta den debatten (mail meg gjerne), men jeg ønsker ikke å trekke den inn i karakterdiskusjonen. (Dette er mitt ståsted, andre må gjerne ta ballen) Min referanse var ment som et eksempel på evnt. svarinnlegg på debatten jeg ikke ønsker å føre - jeg ønsker derfor heller ikke å argumentere for IDEs faglige kvalitet. Av ovennevnte grunner vil jeg ikke diskutere dette videre.

Utover dette er det selvfølgelig ditt valg å forholde deg anonym. Jeg setter pris på ditt engasjement i saken!

Til Birger. Sevaldson sitt innlegg: Du skriver: "Jeg tror dette er mer avhengig av holdninger hos stab enn bedømmelsessystem." Betyr ikke det at du i din rolle som underviser burde utøve den samme fordypningen i dine studenters oppgaver uavhengig av bedømmelsessystem?

Til det du skriver om at det er vanskeligere å sette A-F karakter synes jeg din holdning er i tråd med å heve nivået på institusjonen med å ta tak i det vanskelige. Det er bra.

Et problem som dukker opp (ikke kan, men gjør) er det at ikke alle undervisere er like flinke til å vurdere ut i fra objektive kriterier. Da blir det fort feil for studenten.

Det jeg sier er at jeg opplever et større krav til presisjon ved karaktersetting enn ved bestått ikke bestått. Dette har ingenting med grad av fordypning å gjøre men en dreining av oppmerksomheten. Når man er bekymret for bedømmingens "objektivitet" så er det to ting å si om dette. Det er for det første ikke snakk om objektivitet forstått slik at det finnes en fasit på bedømmelsen. Bedømmelsen av kvalitative arbeider er alltid skjønsmessig. Derfor er drøftingen så viktig. Jeg er imot kun B/IB eller karakterer uten en utfyllende tilbakemelding. Men hvis man er bekymret for at tilbakemeldingen skal være feil så er jo nettopp karakterer det beste grunnlaget for å kontrollere dette? B/IB er jo bare med på å kamuflere eventuelle feilskjær?

I likhet med Birger Sevaldson har jeg undervist og gitt karakterer (både tall, bokstaver og B/IB) i en del år nå (siden 1994). Jeg vil ta for meg to typer kurs siden argumentasjonen vil være noe forskjellig. Den første typen er typiske teorifag med en etterfølgende eksamen. Det er utvilsomt mye enklere å bedømme slike oppgaver som B/IB, en rask oversikt viser om kandidaten er på trygg grunn. Tvilstilfellene tar noe lenger tid. Sensor og faglærer mister imidlertid muligheten til å si ifra om dette var en særdeles god besvarelse (typisk A eller B) eller om det var en meget svak besvarelse (typisk D eller E). Det forundrer meg litt at studenter ikke vil vite dette. (Nå kan det innvendes at studenter kan komme til meg å be om en grundigere vurdering, noe som ofte skjer ved ikke bestått..) Veldig flåsete kan det sammenlignes med gymtimene på ungdomskolen hvor man skal løpe 60 meter. 10 blank er bestått, men ingen får vite hvor mye fortere eller raskere enn 10 blank man har løpt...

Den andre typen kurs ved AHO er studiokursene (type prosjektering etc). Jeg vil gjerne gjøre en sammenligning her også... Etter hvert semester evaluerer studentene undervisningen. Både ved fyldige kommentarer og ved å sette "karakterer", fra 1 til 6. Snittet av alle karakterene blir den totale score som kurset får. Når vi i instituttene skal evaluere undervisningen er studentevalueringene utrolig viktig. Det interessante er imidlertid at hvis det kun var de skriftlige kommentarene som var tilgjengelig vil det ofte være vanskelig å se om dette var et bra kurs eller ikke. Og hvorfor det? Fordi det nesten alltid er en god del både gode og dårlige tilbakemeldinger. Imidlertid, ved å koble kommentarene sammen med den "scoren" som kurset har fått kan vi se om dette er et kurs som er så bra at vi andre kan lære av det (typisk 5 eller bedre) eller om det er så stor misnøye at noe må gjøres (3 eller dårligere). I tillegg er det interessant å se om kurser som har vært dårlige tidligere år har bedret seg over tid. Sammenligningen med studiokursene er ganske relevant, i tillegg til gode skriftlige og muntlige tilbakemeldinger gir karakterer viktig informasjon om kvaliteten på arbeidet som er gjort. Det er altså ikke enten eller, men begge deler.

steinar

Hvem gidder å lese alt dette, unnskyld meg.. idiotisk

Trond: De som har et engasjement for hvordan det skal undervises og evalueres ved vår institusjon. For de som stiller seg likegyldig til dette, samt valg av karaktersystem, har det ingen hensikt å lese alt dette. Hvis du er interessert i å diskutere dette i en annen form eller i et annet forum - kom med forslag! Dette er bare en måte å få belyst saken på og alle parter vil være tjent med å få diskutert dette bredest mulig.

Jaja, sorry, men det ble bare litt mye tekst. Lurer egentlig om folk leser det her, på internet - kontra f.eks debattsidene i Universitas.

Synes det er beklagelig at vi i det hele tatt har fått denne debatten på AHO når det eneste vi trenger å gjøre er å sende et brev til departementet hvor vi holder fast på dagen ordning: Arkitekturutdannelsen bedømmes etter bestått/ikke bestått Industridesign utdannelsen bedømmes etter graderte karakterer.

Det er merkverdig hvordan noen få industridesignere samt personer fra administrasjonen ser det som sin prestisje sak å få inn ført karakterer på Arkitekturutdannelsen.

Hvor vil vi hen med institusjonen? Skal den utvikles av enkelte paragraf-ryttere eller de kreative? Bruk heller ressursene på å utvikle institusjonen til noe faglig unikt! Hvor er ambisjonsnivået?

Argumentene i saken tyder på at dere overhodet ikke har satt dere inn i hva Arkitektur som fagområde står for samt undervisningsopplegg.

For å gjøre det klinkende klart vi går på en kreativ skole og alt som skiller oss fra de øvrige utdanningsinstitusjonene i Norge burde blitt sett på som noe positivt og unikt det var jo derfor vi i utgangspunktet søkte oss hit. Vi skal utvikles til kreative problemløsere som leverer resultater på et nivå som ikke lar seg bedømme etter samfunnets etablerte systemer. Det er jo det som skal bli jobben vår vi skal snu opp ned på konvensjoner og systemer og levere resultater som ikke passer inn på A4 arket.

Velger å fokusere på to elementer i debatten selv om det kunne vært fristende å gå mer inn på hva som skiller de to utdanningene.

Under Arkitekturutdannelsen utvikler vi oss til unike identiteter med et bredt spekter av faglige kvalifikasjoner vi møter arbeidslivet med portofolioen som avtrykk på hvilken retning vi har utviklet oss innen for faget samt hvem vi er i kraft av vår unike personlighet.

Den industridesigneren/arkitekten som møter opp på ett design eller arkitektkontor med karakterkortet i hånden vil ikke komme langt og har etter min mening misforstått hele utdannelsen!

Når det gjelder utveksling så er portfolio vektøyet også her. Hele Erasmus programmet fungerer etter dette prinsippet. Dette gjelder også prestisje skolene i USA og England (vi blir som regel tatt godt imot fordi vi ikke har nevneverdige problemer med å håndtere skolepengene).

La dagens ordning bestå og unnlat å tre et regulært system over arkitekturutdannelsen som vi i svært liten grad vil være tjent med!

Hybrid løsningen bør utgjøre dagens ordning og den vil stå svært sterkt ved en eventuell avstemning

For øvrig fungerer det svært dårlig å gjemme bort debatten på Universitas hjemme sider oppslutningen sier sitt.

Hei dere! Ikke glem at skolen er til for eksperimentering, fremtidsvisjoner og diskusjon. I løpet av denne dannelsesprosessen skal vi forme en egen sterk holdning til et fag som er dømt subjektivt. Når man er jobbsøkende, som skolesøkende, er det portofolie, CV og evnen til å presentere og diskutere eget arbeid som er avgjørende. Verken på skolen, eller i virkeligheten har man bruk for karakterer. Det viktigste er å ha gode diskusjoner med gode lærere, som AHO har altfor få av. Det at lærere vil ha karakterer fordi de tvinges til å fordype seg i prosjektene, er bare et tegn på latskap!
Hittil i min karriere har jeg aldri hvert borte i tilfeller hvor ”karakter på arkitektur” er nevnt, verken i jobb- eller skolesammenheng på toppnivå. Det jeg derimot ser er at det kreves karakterer på rent praktiske ting, som f. eks språk. Det viser i hvilken sammenheng karakterer brukes. At et fag som er så kreativt og visuelt skal kommunisere med tall er ikke rettferdig. - Tenk om arkitektkonkurranser var dømt på karakterer.

Innføringen av ytterpunktene B/IB eller A-F vil hos de respektive parter gi en dårlig opplevelse. Jeg er helt enig med deg, Floire. Det vil stort sett ha negative konsekvenser å tvinge den ene eller andre fagretning inn i et evalueringssystem de ikke vil være kjent med. Vi får derfor håpe på, som du sier, en hybridløsning som ligger tett opp mot dagens ordning.

Når det gjelder beskrivelsen av arkitekturutdanningen ovenfor viser den egentlig først og fremst hvor beslektede våre utdanninger er. Jeg ser allikevel ingen motsetning mellom beskrivelsen av faget og en evaluering etter A-F. Det jeg imidlertid synes vi bør ta hensyn til er at alle får relevant evaluering og dokumentasjon. Det vil med andre ord si, være oppmerksomme på at studentmassen strekker seg fra det som nærmer seg ingeniører og byråkrater til de ytterste kunstnere og artister. Dette på tvers av fagretninger.

Det er ikke en motsetning mellom "[...]portofolie, CV og evnen til å presentere og diskutere eget arbeid" og karaktererer. A-F er en nyansering som legger noe til de verktøyene vi allerede har i dag. Summen av det ovennevnte vil sikre bredde innen evaluering og dokumentasjon videre.

Jeg har full respekt for at man ikke ønsker å bli evaluert etter en gradert karakterskala, men å kategorisk avvise dette for visuelle og kreative fag er rett og slett urimelig. A-F gis på Masternivå til studenter ved Visuell Kommunikasjon på KHiO, det samme får utøvende musikere ved Musikkhøgskolen. Samtidig gis et praktisk fag som medisin B/IB (de skal ta karakterdebatten nå til våren). Dermed kan man stille spørsmålstegn ved om det er noen automatikk mellom et fags natur og dets evalueringsform.

Alt i alt tror jeg vi skal samle troppene for å lande en hybridløsning som tilfredsstiller begge/alle parter. Samme løsning for alle vil nok skape mer splid enn en enhetlig skole. Når det er sagt mener vi også bør være svært forsiktige med å antyde at "så lenge man er på denne skolen befinner man (og arbeid) seg på et høyt nivå", samt "man kan ikke sette tall/karakter/etc på det visuelle/kreative". Deri ligger en bjørnetjeneste og en resignasjon til en innbilt fortreffelighet som gjør det vanskelig å bringe nivået høyere.

det er ikkje snakk om karakterar eller ikkje, det er snakk om todelt eller seksdelt karaktersystem. Eg er for det som gir størst mogleg nyansering.