Annonse

annonser i Universitas

HÅPER PÅ FELLES MAL: Både Kristian Meisingset i Studentparlamentet (t.v.) og studentene Nina Duong og Irfan Hussain mener en felles mal må til for å lette oppgaveskrivingen.
FOTO: Mari Hagen

Full forvirring om oppgaveskriving

Krever felles oppgavemal

Studenter får problemer med oppgaveskriving når de tar fag på tvers av fakulteter. Først neste år vil Universitetet vurdere å lage ett felles sett retningslinjer.

In English

- Jeg synes systemet blir rotete og uoversiktlig, og jeg savner felles retningslinjer, i hvert fall for Universitetet innad, sier Nina Duong (24) som tar utviklings studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Bjørn Håverstad (25) og Irfan Hussain (20) går på bachelor-programmet i historie. Begge tar statsvitenskapsemner og merker godt forskjellene mellom Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

- Det er vanskelig å holde styr på om man skal henvise til kilder etter hvert poeng,

avsnitt eller setning, sier Hussain. De tre studenene er alle enige om at felles retningslinjer ville lettet oppgaveskrivingen betydelig.

Dagens ordning der de ulike fagdisiplinene har ulike retningslinjer for hvordan man blant annet skal sitere kilder, gjør det spesielt vanskelig for studenter på tverrfaglige program, og andre som tar fag på ulike fakulteter. Tall fra SV-fakultetet viser at omkring 16 prosent av de avlagte studiepoengene på bachelornivå er avlagt av studenter fra andre fakulteter.

Kan strykes

Anders Kjølberg som er seminarleder i russisk historie og internasjonal politikk. Han bekrefter at studentene har problemer med kildebruk, henvisning og oppsett som følge av de forskjellige malene.

- Like retningslinjer ved hele Universitetet hadde vært en god idé, mener han.

Bjørn Erik Rasch, sensor og undervisningsleder i statsvitenskap bekrefter at problemene kan få alvorlige konsekvenser for studentene.

- Skriver man av en kilde uten å referere til den, kan det bli tatt for å være plagiat, og det kan føre til stryk, forklarer Rasch.

Vanskelig for minoriteter

Utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset, synes det er håpløst at retningslinjene varierer fra fag til fag. Han mener at en felles mal er viktig for å gjøre hverdagen enklere for mange.

- Det blir da lettere å kombinere flere fag, og ikke minst vil terskelen senkes for minoriteter og internasjonale studenter når man har én mal å forholde seg til, mener Meisingset.

Studiedirektør Monica Bakken ved Universitetet i Oslo har derimot ingen konkrete planer om å utarbeide en felles oppgavemal for alle fakultetene.

- Jeg ser på det som en tilnærmet umulig oppgave, det vil bli en uheldig inngripen i den faglig og pedagogiske aktiviteten å legge en sentral linje for hvordan oppgaver skal se ut, sier Bakken.

Men hun er åpen for at fagmiljøene selv kan lage felles retningslinjer for oppgavebesvarelser.

- Det har vært oppe i læringsmiljøutvalget. Der ble det også diskutert mulighetene av å ha felles retningslinjer som ved Universitetet i Bergen, forteller Bakken.

I Bergen ble et felles system innført i fjor høst. Neste år skal studieavdelingen bestemme om felles mal for kilde- og litteraturhenvisninger blir aktuelt også ved Universitetet i Oslo.  - Jeg håper at administrasjonen kan få klar en felles mal for kilde og litteraturhenvisninger som kan tas i bruk fra og med neste høst, sier Meislingset.

Vil samkjøre fakultetene via felles «kokebok»

Nå relanseres kokeboka for oppgaveskrivning for å hjelpe studentene i virvaret.

In English

FOTO: Mari Hagen

Målsettingen er å få Universitetet i Oslo til å følge i fotsporene til Universitetet i Bergen og NTNU i Trondheim, hvor alle fakultetene har en felles modell for oppgaveskriving.

- Vi jobber for tiden med å få til en felles mal, og relanserer «Vade mecum - liten kokebok for kildehenvisninger». Heftet er ment å være et hjelpeverktøy til studentene, sier Marianne Torp, lederen for Læringsmiljøutvalget ved Universitetet iOslo. (LMU).

I dag praktiserer UiO ulike systemer, og Torp mener dette er spesielt uheldig for studenter som tar emner på forskjellige fakulteter.

- Vi mistenker at noen forelesere kanskje tror studentene allerede vet hvordan fakultetet praktiserer dette. Nå håper vi på fakulteters og institutters godkjenning av heftet, legger hun til.

Parallelt med ”Vade mecum” planlegger Læringsmiljøutvalget også utdeling av flyers med informasjon om at det finnes en arbeidsmiljøhåndbok for studenter ved UiO. Denne håndboken omfatter rammebetingelsene for studentenes læring.

- Bruk den aktivt, er Torps oppfordring til studentene, og legger til:

- Læringsmiljøutvalget skal sørge for at folk kan komme til Blindern og føle seg trygge. Studenter som har noe på hjertet, kan enten ta kontakt med Studentparlamentet, eller meg direkte, legger hun til.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »