Stadig flere utenlandsstudenter føler seg tvunget til å jobbe deltid ved siden av studiene for å slippe å ta opp skyhøye lån.

2005-10-12

Studenter som tar 3-årig bachelorgrad i engelsspråklige land med maks skolepengestøtte, vil med Lånekassens nye regler fra i fjor høst få lån på 230.000 kroner mer enn hva en tilsvarende norsk grad koster. Dette kommer i tillegg til låneandelen i basisstøtten, på 80.000 kroner i året.

- Jeg har valgt å studere deltid fordi jeg har såpass stor låneandel etter bachelorgraden og derfor ikke har råd til å studerer fulltid mens jeg tar mastergrad, sier Tone Andreassen som tar en mastergrad i idrettsmedisin ved Manchester Metropolitan University i England.

Andreassen har studert i England i fire år. Nå merker hun en betydelig forskjell på egen økonomi, og hun er overbevist om at det skyldes økningen i lån.

- Flere jeg kjenner føler at de må bli igjen i England for å kunne ha mulighet til å betale Lånekassen tilbake uten å måtte betale norsk skatt samtidig, sier hun.

Andreassen forteller at hun kjenner tilfeller hvor ferdig utdannede betaler ned studielånet med halve inntekten når de kommer tilbake til Norge.

- Det burde absolutt vært mer stipendstøtte for å sikre at folk ikke ender opp som gjeldslaver når de kommer hjem, mener Andreassen.

Tilbakeslag

Silje Budeng, rådgiver i Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) reagerer på at Andreassen som norsk student i England må være nødt til å jobbe deltid for å ikke komme i økonomisk uføre.

- At studenter studerer deltid registrerer vi som et nytt fenomen, og det kan virke som om det er fordi folk frykter gjeldsbyrde, sier Budeng.

Hun mener dette er klare signaler om at studiestøtteordningen ikke fungerer som den skal.

- Spesielt for utenlandsstudenter er det viktig å studere fulltid; Når de studerer deltid, får de ikke støtte i det hele tatt - en spesialregel for deltidsstudier i utlandet, sier Budeng Hun forteller at det ennå ikke finnes konkrete tall som beviser dette, men at ANSA vil jobbe for en forandring i støtteordningen hvis det viser seg å være et utbredt problem.

- Vi er generelt bekymret for at de som kommer tilbake fra et langt studieopphold får en så stor låneandel som i dag. Vi ønsker derfor at master og bachelor får samme type støtte, og at 70 prosent gis som stipend og 30 prosent som lån for alle utenlandsstudenter, sier Budeng.

Ifølge Wenche Merli, informasjonssjef i Lånekassen, er det grunn til å tro at ANSA har rett i vurderingen om at studenter kvier seg for å ta opp så høye lån.

- Det har vært en stor økning i antallet studenter som tar deler av sin grad i utlandet. Det er en utvikling som politikerne har ønsket. Utover dette kan vi ikke kommentere ANSAs synspunkter, sier Merli.

Utdanningsdepartementet var tirsdag ikke tilgjengelige for kommentar til Universitas.

Gunhild Oland Nedrelid • Mari Hagen (foto)

2005-10-12

De siste ti årene har det vært en stor nedgang i norske studenter som tar hele grader i England, USA og Storbritannia, ifølge ferske tall fra Lånekassen. I USA er antallet studenter halvert de siste fem årene. Reduksjonen av norske studenter i Storbritannia har vært én tredel de siste fem årene. I Australia har det blitt 23 prosent færre studenter bare det siste skoleåret. I tilsvarende periode har norske studenter i Sverige økt med 25 prosent, og i Danmark med 23 prosent.

- I Norden betaler de norske studentene vanligvis ikke skolepenger, i motsetning til skoler i de engelskspråklige landene. Når vi ser en så tydelig trend til at norske studenter ikke velger seg til engelskspråklige land, mener vi det er fordi det blir for dyrt å ta opp lånet for å studere i disse landene, sier Silje Budeng, rådgiver i ANSA.