Annonse

annonser i Universitas

Cam. Frydendal måtte ta opp eksamen tre ganger for å komme inn på profesjonsstudiet i psykologi. Hun mener det er helt nødvendig at psykologistudenter får ta opp igjen beståtte eksamener når inntakssystemet er slik det fungerer i dag. Psykologistudenter og jusstudenter utgjør flertallet av de som tar opp igjen eksamen på UiO.
FOTO: Aslak Johannesen

Bruker millioner på gjenopptatte eksamener:

Vil kutte antall forsøk

Flere fakulteter ved Universitetet i Oslo ønsker nå å kutte ned på antall ganger du kan ta opp en bestått eksamen.

Årsaken til at fakultetene vurderer å stramme inn på mulighetene til å ta eksamener om igjen er at de stadig bruker flere millioner kroner på å arrangere slike eksamener. Det viser beregninger Universitas har gjort, basert på tall fra Universitetet.

Bare de fire siste årene har Det samfunnsvitenskapelige fakultets (SV) utgifter til nye eksamener økt fra 409.000 kroner til over én million, og i fjor brukte Det juridiske fakultet (Jus) omtrent fire millioner kroner på nye eksamener.

- Vi er absolutt interessert i å vurdere nye regler hvis disse fører til at vi får redusert eksamensforsøkene på en fornuftig måte, sier dekan ved Jus, Jon T. Johnsen.

Går ut over undervisning

Studenter ved UiO kan i dag ta opp beståtte eksamener maksimalt tre ganger. I fjor benyttet omtrent 4000 studenter seg av denne muligheten. 90 prosent av dem var studenter ved Jus og SV.

- Dilemmaet er at vi må finansiere eksamenene med penger som kunne vært brukt til å gjøre undervisningen bedre. Flere og mindre eksamener i kjølvannet av kvalitetsreformen har gjort at det er blitt enklere for studentene å velge å ta opp eksamen, sier dekan på SV, Asbjørn Rødseth.

SV har tidligere diskutert flere muligheter for å redusere eksamensforsøkene. Tre av virkemidlene som har vært foreslått er: Å redusere antall eksamensforsøk fra tre til én, å sette tidsbegrensninger på når du kan ta opp eksamen, eller å merke av gjenopptatte eksamener på vitnemålet.

Bare ett forsøk

Ideen har fakultetet fått fra Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU) i Trondheim. NTNU skjerpet inn sitt regelverk i 2003, og trønderstudentene som har stått på eksamen får nå bare ta opp ett emne i året. I tillegg får studentene bare ett forsøk på hvert emne.

- Vi har gode erfaringer med den nye ordningen. Nå tar studentene eksamen mer på alvor, vi har høyere studieprogresjon og mer midler til undervisning, sier dekan ved NTNUs SV-fakultet Jan Morten Dyrstad.

I november skal forskrift for studier og eksamen revideres ved UiO. Reglene for eksamensforsøk etter bestått eksamen er en av flere ting som skal diskuteres.

- Flere fakulteter har tatt opp dette spørsmålet, og ser på eksamensordningen som et økonomisk problem. Men hva som blir utfallet av diskusjonen, vet vi ikke før i desember, sier seksjonssjef for studieadministrasjonen, Torbjørn Grønner.

Studentparlamentet og studentutvalget ved SV, SVSU, er i utgangspunktet mot å begrense studentenes adgang til å ta opp igjen eksamener.

- Det er et fundamentalt prinsipp at studenter skal få lov til å ta opp igjen eksamen. Men samtidig forstår vi jo at fakultetene får problemer, mener utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, Kristian Meisingset.

- Skyhøye opptakskrav har skylda

Cam. Frydendal (30) går på profesjonsstudiet i psykologi, og har tatt opp emner hele tre ganger for å komme inn på studiet.

Hun er ikke enig at man skal begrense antall ganger studenter kan ta opp igjen en bestått eksamen.

- Jeg tror mange gode psykologer vil falle fra dersom alt var avhengig av at du klarer eksamen på første eller andre forsøk. Alle kan ha uflaks med oppgaven eller ha en dårlig dag, sier Frydendal.

Tall fra SV-fakultetet viser at psykologistudenter står for 65 prosent av eksamensforsøkene etter bestått eksamen ved fakultetet.

- Det er regelen heller enn unntaket å ta opp eksamener i psykologi. Absolutt alle på kullet mitt har tatt opp minst en av eksamenene. Det må man jo for å komme inn på utdannelsen, sier Frydendal.

Hun mener at fakultetet heller bør gjøre noe med inntaksordningene dersom de ønsker å få ned tallet på studenter som tar eksamen om igjen.

- Slik det er nå må du jo ha bare A-er for å komme inn på studiet. Da er det ikke det minste rart at studenter tar eksamen om igjen. Enten må faget ha lavere list, eller så må studentene ha muligheten til å forbedre karakterene, mener hun.

Fakta

Dette kostet nye eksamener i 2004:
  • Det juridiske fakultet: 2 832 eksamener - 4 248 000 kroner
  • Det samfunnsvitenskapelige fakultet: 744 eksamener – 1 116 000 kroner
  • Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet: 156 eksamener - 234 000 kroner
  • Det humanistiske fakultet: 150 eksamener – 225 000 kroner
  • Det utdanningsvitenskapelige fakultet: 66 eksamener – 99 000 kroner
  • Det medisinske fakultet: 24 eksamener – 36 000 kroner
  • Det teologiske fakultet: 6 eksamener – 9000 kroner
  • Det odontologiske fakultet: 0 eksamener - 0 kroner
  • Examen philosophicum 12 eksamener – 18 000 kroner
  • TILSAMMEN: 3990 eksamener, 5 985 000 kroner
  • beregninger gjort etter laveste satser for privatistgebyr, med 1500 kroner per ekstra eksamen. Eksamenene er regnet om til 10-poengseksamener.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »