Annonse

annonser i Universitas

SVART ARBEID: For å opprettholde sin levestandard føler den 25 år gamle UiO-studenten seg tvunget til å jobbe svart.
FOTO: Silje Eide

- Jeg jobber svart for å klare meg

Den 25 år gamle studenten føler seg tvunget til å jobbe svart ved siden av studiene for å slippe å bli rammet av Lånekassens inntektsgrense på 108.680 kroner.

In English

- Hvis ikke inntektstaket endres, så jobber jeg nok svart en stund til.
UiO-student

- Hvis folk klarer å jobbe ved siden av studiene, så må man jo gi all honnør til dem, mener studenten, som er student ved Universitetet i Oslo (UiO). Han har tatt på seg to deltidsjobber for å få økonomien til å gå rundt, en hvor han betaler skatt, mens den andre er svart. Begge jobbene er innenfor servicebransjen.

Han har ikke oversikt over hvor mye han tjener, han vet bare at han hadde gått over inntektstaket hvis han hadde valgt å ha to «hvite» jobber.

- Det er dyrt å bo i Oslo, jeg gjør dette for å overleve, dessuten har jeg en dyr hobby; jeg spiller i band, så pengene ruller fort, sier 25-åringen, som helst ser at taket blir fjernet for godt.

- Jeg ser ingen gode grunner til at den skal være der. Et argument er kanskje at folk melder seg på fag bare for å få pengene. Men heller ikke det er god nok grunn til at jeg ikke kan tjene mer enn det inntektsgrensen er på i dag.

- Men er det riktig at folk skal få tjene så mye de vil og ved siden av dette få støtte av staten?

- Ja, hvis noen klarer det, så må de vel få lov til det.

Hvis inntektsgrensen skulle blitt hevet, mener 25-åringen at den i hvert fall burde opp til 200.000 for at det skulle lønne seg for ham å jobbe «hvitt».

- Hvordan går det med studiene hvis du må jobbe så mye?

- Det går jo litt opp og ned, men jeg jobber mest helg og kveld, så det går greit, bekrefter han.

- Hvis ikke inntektstaket endres, så jobber jeg nok svart en stund til.

Trenger mer

Ifølge en undersøkelse Sentio har gjort for Universitas og Norsk Studentunion (NSU) mener over halvparten av befolkningen at inntekstgrensen for studenter burde heves eller fjernes helt. Den største gruppen er de under 30 år, hvor hele 68,3 prosent mener at dagens inntektsgrense er for lav.

Jørn Henriksen, leder i NSU, stiller seg bak denne gruppen:

- Denne undersøkelsen viser at folk flest mener som NSU at studenter trenger større slingringsmonn i forhold til inntektsgrensa, sier Henriksen.

Men han mener ikke at grensen burde fjernes helt:

- Vi i NSU mener at en student bør kunne tjene mer enn hva som er mulig i dag, men det bør være behovsprøvd. En student som tjener 300.000 trenger ikke stipend, sier Henriksen og mener at grensen heller burde heves med 10.000 til 20.000 kroner.

- Det bør heller ikke regnes med hva en student tjener i sommerferien. Slik var det før, og det er tull om det man tjener i sommerferien gjør at en ikke kan jobbe resten av året.

Velger ikke selv

Leder i utdanningskomiteen og SV-representant Rolf Reikvam er enig i at grensa er for lav.

- Inntektstaket bør løftes. Slik det er i dag når altfor mange opp til grensa. Det er ikke så viktig hva studentene tjener så lenge de har en god studieprogresjon.

Men Reikvam vil heller vektlegge studiestøtten, slik at studentene kan bruke mer tid på studiene og mindre på å jobbe.

- Egentlig burde studiestøtten vært så god, at studenter slipper å jobbe i skoleåret hvis de ikke selv ønsker det. Slik det er i dag har ikke studentene noe valg, studiestøtten dekker ikke hva det koster å leve, i hvert fall ikke i en storby som Oslo.

Reikvam mener, i motsetning til NSU-leder Henriksen, at hva man tjener i sommermåneden også bør regnes med når man først har et tak.

- Det er ikke viktig når studentene tjener pengene for å overleve, det trengs bare en høyere grense generelt slik at studenter kan overleve.

Umulig å leve på mindre.

BI-student Bjørn Morten Svalland (22) har i likhet med studenten som jobber svart to deltidsjobber. Forskjellen er at han skatter av begge.

- Jeg liker å gjøre ting skikkelig, men dersom jeg hadde fått tilbud om en bra betalt, svart jobb, så hadde jeg nok vurdert det, sier Bjørn, og er enig i at inntektsgrensen er for lav.

- Om ikke den skal fjernes helt, så burde den i hvert fall heves. Jeg tjente rundt 125.000 kroner i fjor og stipendet mitt ble halvert. Jeg har bil, husleie og andre utgifter å betale, så det er helt umulig for meg å leve på mindre enn det jeg gjør i dag.

Bjørn Morten Svalland lever derfor et utrolig hektisk liv. Universitas klarte så vidt å få prate med ham i noen minutter, mens han kjørte fra den ene jobben til den andre.

- Går ikke dette utover studiene dine?

- Jo, det gjør vel til dels det. Jeg er ikke noen flittig student fra før av, men det går. Tar dessuten bare jobber som er litt fleksible, så når jeg har eksamen jobber jeg mindre.

Fakta

Inntektstak
  • Lånekassens inntektsgrense er på 108.680 kroner. For å holde deg innenfor kan du i gjennomsnitt tjene 9.050 kroner i måneden
  • Overskrider du Lånekassens inntektsgrense blir stipendet redusert med 60 øre for hver krone du tjener over grensen. Marginalskattgrensen på inntekter over 103.100 kroner er på 27,1% (opptil 186.100 kroner). Dermed sitter du i realiteten kun igjen med 13 kroner for hver hundelapp du tjener over grensen.
(Kilde: Dine Penger)
Sentio-undersøkelsen:
  • 34 prosent av de spurte mener inntektsgrensen på 108.680 kroner er passe
  • 38 prosent mener intektsgrensen burde vært høyere
  • 2,7 prosent mener inntektsgrensen burde vært lavere
  • 18,8 prosent mener inntektsgrensen bør fjernes fullstendig
  • 6,4 prosent vet ikke
Totalt 1000 personer er spurt i undersøkelsen som er utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion.

La studenter jobbe

La studenter jobbe - 2005-08-24
- Fjern inntektsstaket! - 2005-08-24

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »