Ingen av de 9 masterstudententene ved kjemi leverte masteroppgaven i tide. Resten av Mat.Nat.-fagene sliter også, med unntak av matte, der nesten 70 prosent holdt fristen.

2005-09-28

For to uker siden skrev Universitas om at kun én av 75 som begynte på master i sosiologi høsten 2003 fullførte i tide. På statsvitenskap leverte 14 av 120 på normert tid. Mastergjennomstrømning viser seg nå også å være svak ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (Mat.Nat.): Kun sju av 28 masterstudenter ved molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi har levert oppgaven innen normert tid. Tilsvarende ble litt under halvparten ved informatikk ferdig når de skulle, mens ingen av de ni masterstudentene ved kjemi fullførte på normert tid.

Kjemiprofessor Carl Henrik Gørbitz er imidlertid ikke bekymret, og begrunner delvis forsinkelsen med at flere av masterstudentene er på overtid fordi de har engasjert seg i frivillig arbeid på instituttet.

- Å sitte i fagutvalg og instituttets interne styrer og råd gir utsettelse av graden time for time. Det blir gjerne et par uker totalt. Det er uheldig at noen kvier seg for engasjement fordi det kan gå ut over studiene, sier han.

- Viktig veiledning

På masternivå ved fakultetet er det matematikkstudentene som er de flinkeste. Her ble 16 av 23 masterstudenter ferdige da de skulle.

Kristian Ranstad, instituttleder for matematikk, mener dyktige veiledere, som legger opp til at studentene skal klare å bli ferdige på to år, er hovedårsaken.

- De har greid å organisere studiene for hver enkelt student på en god måte. Dessuten tror jeg det er veldig nyttig for studentene å tenke at «om to år er jeg ferdig».

Maria Veie Sandvik, leder i Studentparlamentet, har selv levert hovedfagsoppgave på overtid og er klar i sin tale:

- Ansvaret for sen levering må ligge på Universitetet. Hvis veilederen var i en vanlig bedrift hadde vedkommende fått et seriøst problem hvis oppgavene ikke ble løst. Undervisningsledere har også tolerert praksis med sen levering, sier hun.

Ikke økonomisk problem

For instituttene er det knapt noen økonomiske problemer med sen levering, så lenge de blir ferdige til slutt.

- Det kan jo føre til økt bruk av veiledningsressurser, men dette koster lite, sier Per Heitmann som er seniorrådgiver ved Økonomi- og planseksjonen ved UiO.

-Det er stor forkjellig å levere for sent og ikke å levere. Det siste fører til lavere inntjening for instituttet.

Tor Audun Kveim Gram • Gunhild Oland Nedrelid

2005-09-28

Fra Lånekassen kan du få støtte til masterstudiet i maksimalt tre år hvis du trenger ekstra tid. Det mange ikke vet, er at på tredje året får du ikke stipend, bare lån. Det betyr 80.000 kroner ekstra i ren gjeld.

- Vi ser at de med høyt studielån sliter og har høye utgifter. Men vi vil ikke moralisere over hvilke årsaker folk har til å ta et år ekstra, sier Marianne Müller i Nordea, som har studentøkonomi som sitt spesialområde Høyt studielån er ikke uproblematisk hvis en ønsker typiske etableringslån som huslån.

- All opplåning har konsekvenser for hva man kan låne i fremtiden, forklarer Müller.