En ny lov om antidiskriminering skal opp til vurdering i Stortinget neste år. Den tvinger UiO å legge forholdene til rette for funksjonshemmede.

BROSTEIN: -Jeg synes ikke dette var så vanskelig. Det er kanskje verre om vinteren, tror Geir Ellingsrud.

KRONGLETE: Fanny Duckert får oppleve at brostein ikke er ideelt underlag for rullestolens små hjul.
FOTO: Mari Hagen

INNGANSDØREN: - Det er gøy å gjøre dette en gang, men noe annet å måtte gjøre det hver dag, sier Kristian Gundersen.

Hjelpeløsheten var påtagende blant de fem rektorkandidatene da Universitas utfordret dem hver for seg til å prøve tilværelsen som rullestolbruker på Blindern. Erfaringen kan bli nyttig for den av kandidatene som må forholde seg til den nye loven.

- Snart kommer en egen lov om antidiskriminering fremsatt av Syse-utvalget, hvor alle offentlige institusjoner vil få krav til tilgjengelighet., sier assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen.

Loven innebærer blant annet at alle som utvikler løsninger må ta hensyn til funksjonshemmede, og over tid tilpasse de eksisterende.

Auditoriene har dårlige lyd- og lysforhold for hørselshemmede og døve. E-læringsprogrammet Classfronter er ikke tilrettelagt blinde. Dyslektikere mottar studielitteratur på CD for sent i forhold eksamen. Og listen er enda lenger.

Skal kjempe.

- Da læringsmiljøutvalget ble opprettet, forsvant de funksjonshemmede ut. De må inn i styrer, fordi vi trenger noen som kan være vaktbikkje, sier Kristian Gundersen - den av rektorkandidatene som klarte rullestol-utfordringen best.

Verre gikk det med Fanny Duckert, som ved flere anledninger kjørte seg fast i både brostein og dørterskler.

- Universitetet må ha klare planer for de funksjonshemmede, så man slipper å gå inn og justere i ettertid, sier hun. Duckert ønsker å samarbeide med de ansvarlige for universell tilpassing.

Mange utfordringer.

Etter flere mislykkede forsøk på å komme seg over dørterskelen og inn på toalettet i niende etasje i SV-bygningen, innså rektorkandidat Geir Ellingsrud at det burde være tilrettelagt toalett i hver etasje.

- Du er helt avhengig av hjelp, og det bør ikke være dyrt å løse dette problemet. Vi skal sette i gang en handlingsplan. Inga Bostad i mitt rektor-team har et funksjonshemmet barn. Vi er spesielt opptatte av problematikken.

En ung, hjelpsom studine som ikke hadde forstått utfordringen, kom Lars Walløe til unnsetting da han strevde med inngangsdøren.

- Fra mine åtte år som bestyrer for Institutt for informatikk, vet jeg en del om blinde og svaksyntes situasjon. Da forsøkte vi å legge forholdene til rette for dem, sier han, og legger til at han som rektor vil gjøre noe med transportmulighetene til og fra biblioteket.

- Løftene forplikter.

Stein Evensen speider opp trappen til Frederikke-puben i visshet om at den er umulig for rullestolbrukere.

- Å være hjelpeløs er en ydmykelse, sier han. I hele mitt liv har jeg vært innenfor helsetjenesten, og kjempet spesielt for blødere. De har ofte leddproblemer. Jeg vil ikke gi lavere prioritet til de svake brukergruppene, lover den siste av rektorkandidatene.

- Du tror ikke løftene er glemt etter valget?

-- Det de sier, forplikter. De erkjenner at Blindern må bli bedre å tilrettelegge for funksjonshemmede. Utfordringen er å ta grep i forhold til den nye loven, sier generalsekretær Jarl Ovesen i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.