For Kristin Clemet (H) er det innlysende hvorfor hun burde bli sittende som studentenes minister også etter valget.

KLEMMER TIL: Utdanningsminister Kristin Clemet (H) med et offensivt framstøt i valgkampinnspurten.
FOTO: Silje Eide

Utdanningsminister Kristin Clemet lar både rødgrønne politikere og kritikere av Kvalitetsreformen få gjennomgå i dette intervjuet med Universitas.

- Høyre er det eneste partiet som har en skikkelig kunnskaps- og forskningspolitikk. Det finnes egentlig ikke noe alternativ, sier Høyre-politikeren Kristin Clemet.

- Arbeiderpartiet har abdisert på disse områdene, mens SV har en slags alternativ utdanningspolitikk, selv om den er fryktelig svak innholdsmessig. Deres alternativ vil gjøre at man kan seile gjennom utdanningssystemet, og komme ut på den andre siden uten å ha lært noen ting. Med vårt alternativ får man kvalitet, slår Clemet fast.

Lover penger

Og siden valget nærmer seg koster hun også på seg noen valgløfter.

- Jeg har ingenting imot å bevilge mer penger til høyere utdanning. Jeg vil evaluere Kvalitetsreformen og lytte til studentene selv. Det kan føre til at vi vil gjøre justeringer. Dessuten vil jeg jobbe for at norske studenter skal være godt rustet når de tar hele eller deler av studiet i utlandet, sier Clemet.

Rødgrønt vs. blått

Hun peker på fem punkter som hun mener at klart skiller den borgelige og den rødgrønne siden i politikken.

• Bondevik-regjeringen fullfinansierte Kvalitetsreformen med 1144 millioner. Den forrige Ap-regjeringen med Trond Giske som utdanningsminister ville knapt delfinansiere reformen.
• Bondevik-regjeringen ønsket at utdanningsinstitusjonene selv skal få avgjøre om det skal velges eller ansettes ledelse på institutt- og fakultetsnivå. Ap ville ha ansatt ledelse.
• Bondevik-regjeringen har opprettet et eget kvalitetssikringsorgan (NOKUT), mens Arbeiderpartiet ikke hadde intensjoner om et tilsvarende organ.
• Bondevik-regjeringen stiller store faglige krav til institusjoner som vil omgjøres fra høgskole til universitet. Arbeiderpartiet og SV vil at det skal være lettere for institusjoner å kalle seg universitet.
• Bevilgningene til høyere utdanning har økt fra 5,1 prosent av statsbudsjett da Giske var utdanningsminister, til 6,6 prosent med Clemet selv i statsrådsstolen. Norge ligger i OECD-toppen når det gjelder offentlige bevilgninger til høyere utdanning.

- Politisk, ikke faglig

Til tross for akademisk fakkeltog, oppsigelser og heftig debatt ved Universitetet i Oslo og i flere aviser, hevder Kristin Clemet at hun ikke synes motstanden mot Kvalitetsreformen, som ble innført for to år siden, og universitetsloven er særlig stor.

- Det er et klart og tydelig bilde som tegner seg når jeg reiser rundt og møter ansatte og studenter. Det bildet er at reformen er gjennomført på en bra og konfliktfri måte, sier Clemet.

Hun mener at motstanden mot reformen er av mer politisk enn faglig karakter.

- Kristian Gundersen (rektorkandidat ved UiO, red. anm.) kunne like gjerne gått med en SV-button. Når han og en del andre reformkritikere griper ordet, holder de ikke faglige, men politiske innlegg, sier Clemet, mens hun skynder seg å tilføye at hun ikke vet hva Gundersen stemmer.

- Uberettiget kritikk

Mye av kritikken mener hun dessuten at er fullstendig misforstått.

- Det mest påfallende ved kritikken er at den er fullstendig blottet for alternative forslag til hvordan ting burde gjøres, sier Clemet.

- Hva har vært vanskeligst med å gjennomføre Kvalitetsreformen?

- Noe av det vanskeligste er arbeidet med kommunikasjon til omverdenen. Når man driver kommunikasjon om utdanning, kommuniserer man med hele Norge og alle mulige interesser. Der har vi et forbedringspotensial, innrømmer utdanningsministeren.

Utdanningsminister Kristin Clemet (H) synes studenter har det bra økonomisk. Likevel vil hun vurdere om studenter skal få lov til å tjene mer enn dagens inntektsgrense på drøyt 100.000 kroner.

I forrige uke tok Den Konservative Studenterforening (DKSF) i Universitas til orde for å fjerne inntektstaket slik at studenter kan tjene så mye de vil uten å miste stipendet. Clemet synes ikke grensen bør fjernes fullstendig, men mener det kan bli aktuelt å øke den.

- Jeg vil ikke si noe konkret om hvor høy grensen i så fall bør være, men en økning bør vurderes, sier Clemet.

Hun mener en slik økning kan bli aktuelt i forbindelse med at studentvelferden og studentsamskipnadene skal evalueres.

- Synes du studenter har det bra økonomisk?

- I et nærsynt perspektiv kan det sikkert bli bedre, men ser man det i et større perspektiv har studenter det svært, svært godt og romslig, sier Clemet.

Hun peker på at Norge har en meget sjenerøs studiefinansieringsordning.

- Dessuten har det vært en generell heving av levestandarden i Norge. Dere, som studenter har fått det bedre enn jeg hadde det da jeg var student. Samtidig har jo jeg fått det bedre enn det moren min hadde det som 50-åring, forklarer Clemet.