Studentparlamentet er lei av arbeidsgiveres utnytting av studenter og nyutdannede. Nå vil de lage lister over verstingene.

VIL RYDDE OPP: Studentparlamentsleder Maria Veie Sandvik har selv opplevd dårlige arbeidsforhold. Nå vil hun og resten av Studentparlamentet rydde opp.
FOTO: Aslak Johannesen

- Det er provoserende at de rettighetene man har krav på som arbeidstaker forbeholdes vår foreldregenerasjon og ikke videreføres til oss. Studentparlamentet vil nå ta ansvar for at det utarbeides lister over bedrifter som opererer med dårlige arbeidsvilkår,

sier leder for Studentparlamentet i Oslo, Maria Veie Sandvik.

- De som jobber under de verste vilkårene, vil ofte oppleve å miste jobben om de fagorganiserer seg. Det er også et problem at arbeidsgivere i stor grad benyttes tremåneders vikariater som brukes som et pressmiddel for å få folk til å jobbe hardt, forklarer Veie Sandvik.

- Kontakt oss

Ved å jobbe opp mot arbeidslivsorganisasjonene og oppfordre studenter med dårlige arbeidsforhold til å kontakte studentutvalgene ved fakultetet de tilhører, håper Studentparlamentet å få oversikt over hvilke firmaer som opererer utenfor loven. Slik kan andre studenter og nyutdannede advares. Det er vanskelig for en enkeltperson å si fra, men om det legges til rette, tror jeg flere vil ta kontakt.

- Til høsten vil vi arrangere et møte der vi inviterer studentutvalgene samt de største bransjene som ansetter nyutdannede og studenter i Oslo. Jeg oppfordrer arbeidslivet i Oslo til å møte opp, sier Veie Sandvik.

Fikk ikke lønn

Veie Sandvik er selv nyutdannet kunsthistoriker, og også hun har opplevd å bli dårlig behandlet av tidligere arbeidsgivere.

- I attraktive bransjer er det alltid noen som står klar til å overta en stilling. Dette gjør det utbredt å droppe overtidsbetaling og kontrakter. Spesielt i fotobransjen der jeg selv har jobbet i syv år, omgås ofte tarifflønn og overtidsbetaling, sier Veie Sandvik.

I fotobutikken hun jobbet fikk hun ikke overtid før hun hadde jobbet ni timer i strekk, selv om hun jobbet til over midnatt.

- Du har et papir som forteller at du er ekstrahjelp og bekrefter at du skal få lønn når du jobber, men når en tar opp ting som er problematisk, er det slutt på vaktene uten at du nødvendigvis sies opp. Jeg står nok fortsatt med lønnsnummer hos min gamle arbeidsgiver selv om jeg ikke har jobbet der siden i fjor sommer, sier hun.

Etter syv år i fotobransjen hadde Veie Sandvik heller ikke fått noe lønnstillegg.

- De ville heller ansette en uerfaren attenåring enn å gi meg lønnen jeg hadde krav på. Vi ansatte ønsket å fagorganisere oss, og etter det var det slutt på vaktene, forteller Veie Sandvik, som også har hatt en deltidsstilling i en ledende blomsterbutikk der hun ikke fikk utbetalt lønn for den siste måneden hun jobbet der.

Etterlyser engasjement

- Studentorganisasjonene kan sette fokus og si at sånn driver vi ikke med i Norge. Det er flott at Studentparlamentet engasjerer seg i saken, men jeg etterlyser samtidig mer engasjement fra arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjoner, sier nestleder Gisle Hellsten i Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo Hellsten anbefaler studenter å holde seg unna arbeidsavtaler der for eksempel kost og losji kompenserer for lønn. Han påpeker at også arbeidsgivere bør tenke seg om hvis de er med på å lage slike arbeidsavtaler.

- Ingen er tjent med slike aktører, mener Hellsten.

Samtidig frykter han at studenter skal bli skremt fra å søke jobber etter avsløringene om slavekontrakter for unge advokatfullmektiger.

- Dette er helt spesielle tilfeller som heldigvis tilhører sjeldenhetene i Norge. Jeg håper ikke noen få «råtne epler kurven» skremmer studenter fra å søke jobber, sier han.