Student Johannes Elgvin må betale 114 550 kroner til Lånekassen innen tre uker fordi han har tjent for mye i studieåret. – Håpløs fremgangsmåte, mener Sosionomtjenesten.

2001-09-26

– Lånekassens krav er urealistisk og horribelt, sier Elgvin.

Prosjektforumstudenten har de to siste årene tjent i overkant av 4000 kroner mer i måneden enn han oppga i sin lånesøknad. Han frykter at han vil bli tvunget til å droppe sin planlagte utdannelse.

– Hvis jeg skal betale gjelden blir jeg nødt til å jobbe istedenfor å studere, sier han.

I tillegg vil Lånekassen nekte ham lån og stipender de fire kommende semestrene.

– Jeg innser at jeg har gjort noe dumt, men jeg forstår ikke hvorfor jeg skal straffes så hardt. Jeg kjenner flere som har hatt grovere brudd mot regelverket, og de har blitt dømt mildere. Det virker som Lånekassen straffer vilkårlig, sier Elgvin.

Av Gunnar Thorenfeldt og Caroline Rugeldal

2001-09-26

Studenter som bryter Lånekassens regler, får ifølge deres Lånekassens forskrifter kun tre uker på å tilbakebetale store beløper.

– Er det realistisk for en student å betale over 100 000 kroner i løpet av tre uker?

– Ja, i noen tilfeller er det realistisk. Problemet er at noen lar være å oppgi hvor mye da har tjent, og da har de svindlet Lånekassen, sier Informasjonssjef i Lånekassen Wenche Merli.

Hun understreker at alle studenter har blitt gjort kjent med innbetalingfristen på tre uker gjennom en informasjonsbrosjyre som ble sendt ut sammen med lånet i januar i fjor.

– En slik frist skal være preventiv og fungere som en advarsel. Både Lånekassen og studentene er tjent med at vi får slutt på svindelen, sier Merli.

– Synes du synd på en kunde som må skaffe 100 000 kroner på tre uker?

– Nei, det er å snu saken på hodet. Vi må reagere når noen har svindlet Lånekassen. Svindel lønner seg aldri, sier Wenche Merli.

Urealistisk

Sosionomtjenesten ved Universitetet i Oslo har merket økt trykk fra studenter som har lignende problemer med Lånekassen.

– Kravene fra Lånekassen er urealistiske og helt umulige for en vanlig student, sier Susanne Øverli fra Sosionomtjenesten.

Hun kritiserer Lånekassens fremgangsmåte.

– De burde heller invitere til en dialog, fremfor å true, sier Øverli.

Hun tror en betalingsfrist på to eller tre uker er for lite, og at det derfor vil være bedre å invitere til en realistisk nedbetalingsordning.

– Hvordan bør studenter forholde seg til slike krav?

– Hvis man er uenig bør man alltid anke saken, vi har lang erfaring med at det nytter, sier Øverli.

Vil anke saken

– På grunn av gammel gjeld og faste utgifter ville det vært helt umulig for meg å studere uten å ha en jobb ved siden av, sier Johannes Elgvin.

– Hvorfor meldte du ikke fra til Lånekassen om at du tjente for mye?

– Jeg tok en sjanse og håpet at de ikke skulle merke det, sier Elgvin, som vil anke saken for Lånekassen.

Utbredt problem

En anonymisert inntektskontroll som Lånekassen utførte blant sine kunder for om lag ett år siden, viste at 20 prosent av de spurte tjente for mye og burde fått redusert stipend og lån. Bare tre prosent hadde oppgitt at de faktisk hadde tjent for mye.

– Dette bekreftet at vi fikk en rekke feilaktige opplysninger fra våre kunder, og dette har gjort at vi er blitt strengere, sier Merli.