– Del opp stipendene
Den økonomiske støtten Universitetet mottar for å finansiere stipendiater bør fordeles på flere og gis for ett år om gangen, mener Pamela Price og Arild Engelsen Ruud ved Humanistisk fakultet.
FORDEL MIDLENE: Professorene Pamela Price og Arild Engelsen Ruud ved HF–fakultetet mener stipendiater bør få mindre penger og bli flere.
FOTO: Aslak Johannesen
– Del opp stipendene, gi dem for ett år av gangen, eller ansett doktorgradsstudenter på åremål. Slik det er nå vinner noen, mens andre får ingenting, sier førsteamanuensis Arild Engelsen Ruud, ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Humanistisk fakultet (HF).
15. april får 15 av 194 søkere tilbud om doktorgradsstipend ved HF. Ruud synes de øremerkede doktorgradsmidlene som UiO får fra Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD) bør fordeles på langt flere kandidater. Professor i historie, Pamela Price, støtter Ruud og mener mindre stipender ikke trenger å være skjebnesvangert for doktorandene.
– Er studenter
– I USA er det vanlig at de mange som ikke har fullfinansiert doktorgrad ved hjelp av stipend jobber som hjelpelærere ved siden av. De tjener ikke mye, men de har så de klarer seg. Ser man doktorgraden som en utdannelse er det lettere å godta at det er mange måter å finansiere denne utdannelsen på, sier Price.
Med dagens finansieringsordning mener både Price og Ruud Universitetet går glipp av store forskningsressurser. Doktorgradsstipendiater regnes formelt sett som ansatte med full lønn, og ikke som stipendfinansierte studenter. Begge er svært kritiske til denne måten å definere graden på.
– Målet med doktorgraden er og bør være at folk skal kvalifisere seg til et arbeidsmarked, og samtidig gi et bidrag til forskningen. doktorgradsstudenter er studenter som er her for å lære og bør kunne lønnes deretter, sier Ruud.
I følge Ruud er problemet med at få stipendiater slipper til spesielt stort på HF fordi næringslivet i liten grad er interessert i å finansiere doktorgrader i humanistiske fag.
– Konkurransefortrinn
Statssekretær i UFD, Bjørn Haugstad (H), ser problemet med at så få av de kompetente søkerne får avlegge doktorgrad, men mener det er viktig at stipendiatene regnes som arbeidstakere av konkurransemessige årsaker.
– Det er en særnorsk modell som gjør dem betraktelig dyrere enn doktorgradsstudenter i andre land, men lavere lønninger ville gjort det enda vanskeligere å rekruttere kapasiteter innenfor realfagene, mener Haugstad.
Rektor ved UiO, Arild Underdal synes heller ikke det er noen god ide å dele opp stipendene slik at flere får mindre.
– Vilkårene for stipendiater i Norge er bedre enn i mange andre land. Forholdsvis kan vi ikke tilby like god lønn for seniorprofessorer. Det gir oss en viktig mulighet til å huke tak i utenlandske søkere tidlig i forskerløpet, sier Underdal.
