En ny meningsmåling viser overraskende at folk i alderskategorien «under 30 år» stort sett er tilfreds med dagens studiefinansiering på 80.000 kroner.

@temaord:Studieøkonomi

I undersøkelsen, som er utført av Sentio for Norsk Studentunion og Universitas, er det i aldersgruppen flest studenter befinner seg, folk under 30 år, flere som er fornøyd med dagens studiefinansieringsnivå enn i andre deler av befolkningen. I de høyere aldersgruppene mener de fleste at nivået bør økes til minst 100.000 kroner i året. I befolkningsgrupper med årsinntekt høyere enn hundre tusen, er det også et klart flertall for å øke studiestøtten utover dagens nivå.

– Leie foreldre

Ottar Hellevik, ansatt i MMI og professor i statsvitenskap ved UiO, mener undersøkelsen ikke gir grunnlag for noe entydig tolkning.

– At fordelingen på svaralternativene viser stor variasjon, tolker jeg som at det ikke er veldig bestemte meninger om dette i befolkningen. Med unntak av at veldig

få mener studentene kan klare seg med 60.000 kroner i studiestøtte per år.

– Har befolkningen nok innsikt i studentsituasjonen til å svare på hvor mye en student trenger i støtte?

– Studentene selv har nok best kompetanse på å avgjøre egen økonomiske situasjon. Det er ofte flere utenforstående enn involverte som har en kriseoppfatning fordi man baserer seg på enkeltoppslag i mediene istedenfor egen erfaring.

Hellevik har også en annen teori han mener kan forklare spriket mellom aldersgrupper

over og under 30 år.

– I tilfellet med studiestøtte kan det være at foreldre som er lei av pengemaset fra barn i studier gjør utslaget.

Politisk skille

Jørn Henriksen, leder for Norsk Studentunion (NSU), synes ikke resultatene er problematiske i forhold til NSUs arbeid for høyere studiestøtte. Han vil heller trekke frem det at de andre alderskategoriene mener studiestøtten burde være høyere.

– Dette viser at vi har solid legitimitet i folket for å arbeide med våre krav om å øke «kostnadsnormen». På lang sikt er målet 100.000 kroner i støtte til studentene.

Frank Aarebrot, valgforsker og professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, synes partifordelingen i undersøkelsen gir et typisk sentrum – periferi bilde.

– De som vil bevare støtten på 80.000 er det politiske sentrum, altså KrF og SP. Her er det tydelig distriktene som står mot det urbane. 80.000 er nok et større beløp i Nord–Norge enn på Østlandet.

– Hvor viktig tror du høyere utdanning og spørsmål som dette blir under den kommende valgkampen?

– Utdanning har jo vært viktig i de to siste valgkampene, så det kan bli neddempet denne gang.

Vidar Bjørnstad (Ap)

– Vi har med grunnlag i meningsmålingen god støtte blant egne velgere i å øke velferden for studentene.

Arne Sortevik (FrP)

– Vi har også lyst til å se på en økning av studiestøtten uten at jeg kan si noe tall, men vi foreslår i hvert fall å øke stipendandelen fra 40 til 50 prosent.

Rune J. Skjælaaen (Sp)

– Det er mange som får seg en god overraskelse når studielånet skal tilbakebetales, og det er mulig dette er en faktor til at mange studenter vil bevare dagens nivå.

Rolf Reikvam (SV)

– Jeg er litt overrasket over at studentgruppen selv ikke er tydelige på å ville øke

støtten, men vi er i hvert fall i samsvar med det SV–velgerne i undersøkelsen mener når vi arbeider for å binde kostnadsnormen for stipend og lån til samme beløp som

minstepensjon (100.000 kroner).

Arne Lyngstad (KrF)

– Jeg tror unges engasjement med miljøspørsmål og internasjonal solidaritet ofte

henger sammen med anti–materialisme, og synes egentlig ikke resultatet i undersøkelsen er overraskende.

Ine–Marie Eriksen (H)

– Jeg forstår resultatet i undersøkelsen på bakgrunn av at eldre grupper sannsynligvis har et høyere kostnadsnivå og svarer deretter. Ellers mener jeg studiefinansieringen tross alt er bra, men alltid kan bli bedre.

Tre fulltidsstudenter inntar en bedre middag på Blinderns dyreste studentkafé Frida, samtidig som de diskuteterer slunken økonomi etter påskeferien. Ida Heyerdahl (23) får det ikke til å gå opp at dagens studiestøtte er under fattigdomsgrensen. Hun får det faktisk så lite til å gå opp at hun nylig måtte flytte tilbake til foreldrene på grunn av trang studentøkonomi. Marte Ødegaard (23) og Cathrine Slaatta (23) klarer seg bedre på grunn av jobbing ved siden av studiene.

– Jeg tjener så dårlig at jeg må leve på sparepengene og stjele mat fra mine foreldre, sier Marte Ødegaard (23).

Alle tre får økonomisk støtte av foreldrene for å klare seg. På spørsmålet om hvor mye de som fulltidsstudenter burde fått i støtte er svaret klart:

– Det avhenger av hvor mye av andelen som blir stipend og lån, sier de i munnen på hverandre.