UiO har brukt øremerkede midler til stipendiat–stillinger fra statsbudsjettet på andre formål. Nå truer departementet med å kutte i bevilgningene.

2005-01-26

På statsbudsjettet for 2004 fikk Universitetet i Oslo (UiO) øremerket penger til 568 doktorgradstipendiater. UiO fikk 560.000 kroner per stilling. Men 108 av stillingene stod ubesatt per 1. oktober i fjor, viser tall fra Databasen for høyere utdanning (DBH). Tendensen for årene før er den samme: 1. oktober 2003 hadde UiO 94 for få stipendiatstillinger, mens underskuddet i 2002 og 2001 var på 124.

– Dette er en kjedelig situasjon som vi er veldig opptatt av å rette opp, sier rektor ved UiO, Arild Underdal.

Over statsbudsjettet får Universitetet hvert år øremerket midler til et visst antall stipendiatstillinger. Universitetet fordeler så stillingene til fakultetene, som igjen fordeler dem til instituttene. Underdal forteller at mange institutter utsetter ansettelser for å spare penger. Siden stipendiaterstillinger er midlertidige er det lettere å spare her enn på fast ansatte.

– Noe av underskuddet skyldes også stor utskifting av stipendiater, og at det tar tid å ansette nye, understreker han.

– Ikke lov

Statsekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD), Bjørn Haugstad, har liten forståelse for UiOs prioriteringer.

– Dette er øremerkede midler, så det finnes ingen forklaring som rettferdiggjør at stillingene står tomme, sier han.

Haugstad varsler at departementet til våren vil ta opp saken med UiO og de andre universitetene og høgskolene.

– De som ikke klarer å fylle stillingene kan ikke regne med å få beholde disse pengene, sier Haugstad.

Universitetsledelsen har flere ganger tatt opp stipendiat–problemet med fakultetene. På UiOs budsjettet for 2005 er det også lagt inn øremerkede midler til å fylle stillingene.

– Hvis det ikke blir en bedring må styret vurdere å kontrollere tilsettingene mer sentralt. Det innebærer at ubrukte stillinger blir omfordelt til andre fakulteter, sier Underdal.

–Uhørt

Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, er kritisk til at stipendiatstillingene ikke brukes.

– Dette er misbruk av øremerkede midler som er helt uhørt. Universitetet får finne andre løsninger på sine budsjettproblemer, sier han.

Han frykter at Universitetet får problemer med å fylle vitenskapelige stillinger når mange går av med pensjon om få år. Statssekretær Haugstad deler bekymringen.

– I tillegg vet vi at stipendiater ofte er effektive arbeidstakere som gir mye forskning for pengene, så dette er en dårlig utnyttelse av ressurser, sier Haugstad.

Færre studenter

Økonomisk institutt har siden 2001 hatt mellom to og fire stipendiater for lite, opplyser instituttleder Diderik Lund. En viktig årsak er økonomiske problemer etter nedgang i studenttallet fram mot 2001.

– Det er en beklagelig situasjon. Men når budsjettene går ned må vi kutte et sted, og vi kan ikke begynne å si opp fast ansatte.

Men etter at økonomien er blitt bedre, og Det samfunnsvitenskapelige fakultet har gitt instituttet klar beskjed om å fylle de tomme stillingene, utlyste Økonomisk institutt tidligere i år fire til fem stipendiatstillinger.

Jørgen Svarstad • Aslak Johannessen (foto)

2005-01-26

Psykolog Espen Walderhaug søkte på stipendiatstillinger i tre år før han endelig fikk napp hos Psykologisk institutt ved UiO. Før dette søkte han ikke på fast jobb fordi han ville være klar til å tre inn i en stipendiatstilling.

– Det er for mange om beinet, og for lite penger til de som brenner for spennende prosjekter, sier han.

Allikevel har han forståelse for at UiO ikke fyller alle stipendiatstillingene.

– Universitetet gjør nok ikke dette fordi de har lyst, men fordi de er i en desperat situasjon.

Derimot etterlyser han mer forskningsmidler fra politikerne.

– Oljen tar slutt en gang. I framtiden kan Norge konkurrere med forskning eller billig arbeidskraft. Vi har valget nå.