– Underdal har vært altfor veik og utydelig, sier professor Kjell Lars Berge. Sammen med kolleger arbeider han med å finne en mindre reformvennlig rektorkandidat til valget i mai.

2005-01-19

–Universitetet må være fristilt fra den markedsøkonomiske tenkningen og logikken som griper om seg og innføres med lynets hastighet i alle samfunnsinstitusjoner i Norge. En tenkning som sier at Universitetets sentrale oppgaver, det vil si forskning, undervisning og formidling, er underordnet kravet om å tjene penger, slår Berge fast.

Arild Underdal har takket nei til gjenvalg som rektor, og sammen med flere andre akademiske profiler, blant andre Bernt Hagtvet, Tore Rem og Arne Johan Vetlesen, har Berge nå tatt fatt på arbeidet med å finne en annerledes rektorkandidat. Gruppen håper å kunne presentere den aktuelle mannen eller kvinnen i mars.

– Det gjelder å fange bredden i universitetsmiljøet. Kandidaten skal være kjent for offentligheten, gjerne ha jobbet politisk, og ha en intellektuell holdning. Og han eller hun må være klar til å gå imot politikerne, sier Berge.

Manifest

For tiden utarbeider gruppen et manifest som skal synliggjøre de grunnleggende verdiene Universitetet bygger på og hvilken rolle Universitetet bør ha i samfunnet. Tanken er at manifestet også skal fungere som rektorkandidatens valgprogram.

– Universitetet må kunne stille seg kritisk og reflekterende til de grunnleggende synspunktene samfunnet ellers retter seg etter, utdyper Berge.

Vanskelig oppgave

Hvis gruppens kandidat vinner rektorvalget i mai, venter en formidabel oppgave:

– Den nye rektoren må gjøre politikerne klar over konsekvensene av beslutningene de har tatt og prøve å få de politiske miljøene til å tenke mer reflektert rundt Universitetets rolle i samfunnet, sier Berge, som håper å få omgjort en del av de politiske beslutningene som har blitt tatt de siste årene.

Olaf Haagensen • Michael Brøndbo • Aslak Johannessen (foto)

2005-01-19

– Det ligger vel i sakens natur at jeg selv ikke ville bruke slike karakteristikker, sier rektor Arild Underdal om Berges beskrivelse av hans offentlige fremtreden og forhold til Universitetets grunnverdier.

Underdal, som før jul kunngjorde at han ikke ønsker gjenvalg som rektor, tar kritikken til etterretning. Han mener kritikken for utydelighet kan spores tilbake til hans forsøk på å veie ulike hensyn opp mot hverandre.

– Hvis man treffer balansen noenlunde riktig, får man heller ta konsekvensene av at ikke alle er like fornøyde med hva man gjør, sier Underdal.

– Så det er ikke tilfelle at du valgte å ikke stille til gjenvalg fordi du fryktet en opprivende rektorvalgkamp rettet mot deg som et symbol på alt som er galt med Kvalitetsreformen?

– Nei. Hovedgrunnen til min avgjørelse er at jeg følte at fire år til var for mye. Dessuten har jeg også en kone, og hennes votum i denne saken var temmelig klart, selv om det var diskret. Det kan nok stemme at valgkampen kunne blitt noe konfliktorientert, men hvis man føler at ens egen linje er utfordret, kan det snarere være et argument for å stå på.

Underdal understreker for øvrig at han ønsker å opprettholde tradisjonen med at den sittende rektor ikke går aktivt ut for å utpeke sin etterfølger.