Hele 99 prosent av studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) oppgir at de har en fortrolig venn. Det gjør at studentene her er i toppsjiktet i Norge når det gjelder venner.

LIKER Å LEKE SAMMEN: Fra venstre SV–studentene Elin Gustavsen (20), Kaja Østgaard Pettersen (21), Silje Sørland (21), Ellen Eriksen (23), Ylva Bjørlykke (23) og Nina Bø (22).
FOTO: Åshild Bekke Eidem

Den høye andelen med en fortrolig venn, er ett av funnene i undersøkelsen HELse– og Trivsel (HELT) utført blant 2000 studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2003. Hele 99 prosent av de spurte studentene svarte at de har en fortrolig venn de kan snakke med problemer om.

Til sammenligning oppgir 16 prosent av et representativt utvalg av den norske befolkningen at de ikke har en fortrolig venn utenfor familien, ifølge HELT–undersøkelsen.

Velger venner for livet

Professor i Psykologi Fanny Duckert, forteller at denne fasen i livet er preget av utforskning av både personlige og akademiske interesser. Denne nysgjerrigheten kombinert med en enorm tilgang til nye venner er med på å forklare hvorfor mange studenter får venner for livet på studiestedet.

– Som student har man også mye større frihet til å velge venner enn når man er yngre. I tillegg har man også større fleksibilitet til å bruke tid på venner enn jevnaldrende som jobber, sier Duckert.

Venner erstatter familie

– Studiesituasjonen er en veldig sosial situasjon, der jevnaldrende i samme situasjon klumpes sammen, gjerne i byer. I en livsfase der man flytter fra familien, og før man etablerer sin egen, spiller venner en svært viktig rolle, sier Per Olaf Aamodt, spesialrådgiver i NIFU (Norsk Institutt for studier av forskning og utdanning).

Han understreker hvor viktig det er å ha gode venner i forhold til å mestre studiehverdagen.

– Annen forskning viser at det er nær sammenheng mellom sosial tilfredshet og studiefrafall, sier Aamodt.

Han påpeker derimot at forskjellen mellom studenter og folk flest nok er noe mindre dersom det var blitt kontrollert for alder.

Vil måle utvikling

Undersøkelsen er tenkt som en tidsløpsstudie for å kartlegge ulike helse og trivselsforhold før og etter innføringen av Kvalitetsreformen. Første fase ble gjennomført våren 2003. Siste fase vil gjennomføres i 2005.

Studentene Elin Gustavsen, Kaja Østgaard Pettersen, Silje Sørland, Ellen Eriksen, Ylva Bjørlykke og Nina Bø ved Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) kjente hverandre ikke før de begynte på Blindern. Men felles interesse for samfunnsfag og hyppig frekventering på SV–kjeller\'n har skapt en sammensveiset gjeng. Nå har jentene kjent hverandre i nesten to år, og tilbringer mye av tiden, både på Blindern og ellers, sammen. Nina og Ylva bor i tillegg sammen, og trives veldig godt med det.

– Man er på Universitetet frivillig, og man møter folk med felles interesser og engasjement, sier Kaja.

Hun tror dette er grunnen til at mange vennskap fra studietiden er dypere enn vennskap fra videregående og ungdomskolen.

– Det er noe helt annet på videregående, der er alle mulige folk med forskjellige interesser satt sammen, sier hun.

– Tror dere at dere vil være så gode venner etter studietiden også?

– Vi håper jo vi kommer til å være venner for resten av livet, sier Elin.