PROBLEMFRIE: Statsvitenskapstudentene Linn Karen Ravn (21) og June Marie Torgersen (23) er kritiske til at jentenes problemer øker mer enn guttas.
FOTO: Aslak Johannesen

Andelen kvinnelige studenter som rapporterer alvorligere og langvarige psykiske problemer har økt fra ti prosent i 1996 til 16 prosent i 2003.

Økningen i andelen som melder om psykiske problemer finner en ikke hos menn. Det viser undersøkelsen Helse og trivsel blant studenter ved Universitetet i Oslo (HELT–undersøkelsen) utført av Helsetjenesten.

Ifølge tallene har kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo (UiO) høyere og over tid økende grad av psykiske symptomer enn vi finner blant et tverrsnitt av Oslos allmenne befolkning. Tidligere forskning har vist den motsatte tendensen – at høyere utdanning gir mindre psykologiske problemer.

Usikre på funnene

Helsetjenesten ved UiO er likevel usikker på om funnene deres er representative. Etter som økningen ikke har noen god forklaring og at annen forskning ikke støtter en slik utvikling, tror de mulige skjevheter i utvalget og tidsrommet studentene ble spurt kan være en feilkilde.

– Vi spurte midt i eksamensperioden, og dette er jo en periode med mer stress. Det kan jo også tenke seg at vi ser en «Bondevik–effekt», hvor de har blitt flinkere til å si fra. Men det er litt underlig at dette bare virker på jenter. Vi kan ikke være sikre på funnene før vi ser samme tendens i neste runde, sier overlege ved Helsetjenesten Cecilie Daae.

Studentene skal spørres på nytt våren 2005, for å se på utviklingen, og å måle effekten av utdanningsreformen.

Jenter søker oftest hjelp

Kjønnsforskjellen gjør seg også gjeldende når en kun ser på hvem som har søkt hjelp: 15 prosent av de kvinnelige og 7 prosent av de mannlige studentene hadde søkt hjelp for psykiske problemer. Ifølge Daae gjenspeiles dette også i pasientmaterialet ved Helsetjenesten. Denne kjønnsforskjellen er noe man også ser på nasjonal basis.

– Selv om kvinner nok er flinkere til å søke hjelp, er jo mange unge kvinner i dag utsatt for mye press, det er mange områder en skal være vellykket på, tror sjefpsykolog ved Helsetjenesten Rigmor Mogård.

– Jeg ser ikke noen grunn til at andelen skulle økt for jenter, men ikke gutter, sier Linn Karen Ravn (21). Medstudent June Marie Torgersen (23) er enig, og tror kanskje tidspunktet undersøkelsen ble gjennomført kan være utslagsgivende.

– Jeg opplever det slik at jenter føler seg litt mer presset og får det litt mer hektisk i eksamensperioden, sier Ravn.

– Det oppleves motsatt for meg, faktisk, så det tror jeg egentlig ikke det er noe i, sier Torgersen.

Ingen av de to har følt at studentlivet har utsatt dem for større press eller annet som kunne ført med seg psykologiske problemer.