Utdanning blir handelsvare
Studiestøtten, forskerrekruttering og universitetenes økonomi trues av frihandelsavtalen til Verdens handelsorganisasjon (WTO).
I vårens forhandlinger foreslår USA at WTOs frihandelsregler skal gjelde også for høyere utdanning.
– Dette betyr at vi kan miste handlefriheten i utdanningspolitikken, advarer Helene Bank fra Forum for utvikling og miljø. Bank har fulgt WTO–forhandlingene i flere år.
Bank sier at en stat på oppfordring fra et privat firma kan saksøke Norge og få WTO–domstolens medhold i at et studietilbud fungerer som et marked. Da kan både norsk statsstøtte til universitetene og regler for hvilke universiteter og høgskoler som får utdele grader, stemples som ulovlig favorisering og handelshindre.
Kostbare lover
– Eksistensen av privatskoler eller differensiert semesteravgift kan være nok til at et område av utdanningssektoren defineres som et marked. Det vet vi ikke før saken eventuelt er prøvd for WTO–domstolen, sier Bank.
I motsetning til Stortinget arkiverer ikke WTO tolkningene som skrives når reglene lages. Dommerne følger lovens bokstav og WTOs formålsparagraf bokstavelig.
– Erfaringen viser at frihandelsinteressene ofte vinner igjennom, sier Bank.
Et annet scenari er at Norge må erstatte økonomiske tap som private, utenlandske selskap påføres om en innfører nye «kostbare» kvalitetskrav for at et studie skal godkjennes av Lånekassen. Spesielt om en kan vise at reglene favoriserer norske aktører.
Giske vil ha debatt
Denne uken inviterer Utdanningsminister Trond Giske til seminar om Utdanning som handelsvare.
– Vi er for internasjonalisering, men vi ønsker ikke å overlate styringen av norsk utdanning til dommertribunalet i WTO, sier Giskes politiske rådgiver, Wegard Harsvik.
I dag kan et utenlandsk firma tilby utdanning i Norge, men regler om statsstøtte, eksamensrett og lånekassestøtte, er det opp til norske politikerne å fastsette.
– Med dagens WTO–regler er vi forpliktet til å likebehandle norske og utenlanske privatskoler. Vår rett til å støtte offentlig utdanning vil ikke påvirkes av de kommende forhandlingene, sier Harsvik.
– Ifølge WTO kan differensiert semesteravgift være nok til at et studietilbud blir regnet som et marked og dermed omfattes av WTO–reglementet. Noen kommentar?
– Dette er nytt for meg. Det er en viktig problemstilling som vi må undersøke i de kommende forhandlingene, svarer Harsvik.
– Slutten for Lånekassa
Generalsekretær i Universitets–og høgskolerådet Per Nyborg frykter konsekvensene om resultatet av WTO–forhandlingene gjør det lettere for utenlandske, private skoler å etablere seg og få godkjenning i Norge.
– Om en kan sende regningen til Lånekassa for en hvilken som helst utdanning, er jeg redd vi vil få en omlegging der studentene må betale for utdanningen selv, sier han.
Både han og Torill Johansson, Studiedirektør på Universitetet, frykter at både rekrutteringen og budsjettene til forskningen minker om flere studenter velger kommersielle utdanningstilbud.
– Internasjonaliseringen bør skje gjennom å bygge ut godkjenningsordningene som finnes i dag, ikke overlates til WTO som ser på utdanning som en vare, sier Nyborg .
