Palestina–resolusjon får kritikk
Studentparlamentet skal torsdag behandle en Palestina–resolusjon. Utkastet kritiseres for å være svakt, lite konkret og ”jalla”.
RESOLUTT: Benjamin Endre Larsen har forfattet et utkast til en resolusjon om Israel–Palestinakonflikten som skal behandles i Studentparlamentet.
FOTO: Aslak Johannesen
Leder for Rød Front Ingvar Skjerve synes det er svakt at Israels likvidasjon av palestinske ledere og aggressive bosetningspolitikk ikke blir nevnt.
– Jeg får et inntrykk at man prøver å underslå i hvilken grad Israel er ansvarlig for konflikten, noe som forsterkes ved at man åpner med å si at den andre intifadaens begynnelse i 2000 er roten til problemet. Det er svært historieløst, sier han.
Han kritiserer også utkastet for å hevde at palestinske motstandsorganisasjoner har uoversiktlige forbindelser til terrornettverk.
– Hvis man ikke sier spesifikt hva det gjelder, så blir det ren skittkasting mot den palestinske motstandsbevegelsen, sier Skjerve.
Modererte seg
Benjamin Endre Larsen fra De radikale skrev opprinnelig et utkast som tok et sterkt anti–israelsk standpunkt. Det ble forkastet, så han skrev et nytt utkast med mer diplomatiske formuleringer.
– Jeg er litt skuffet over at Studentparlamentet ikke engang ville behandle det opprinnelige utkastet. Det var riktignok skrevet for å provosere, og noen formuleringer var litt vel krasse, medgir han.
Det nye utkastet er ifølge Larsen skrevet på en slik måte at selv studentparlamentsfraksjonen Moderat gruppe, som tidligere var skeptiske til Studentparlamentets resolusjon mot krigen i Irak, skal kunne støtte opp om det.
– Det er tross alt bedre med en veik resolusjon enn ingen resolusjon, sier Larsen.
Etterlyser konkrete tiltak
Moderat gruppes Håvard B. Øvregård synes utkastet ser greit ut.
– Men det er en svakhet at det ikke inneholder forslag til konkrete tiltak. Hvis saken er viktig nok til å lage en resolusjon, bør den være viktig nok til å gjøre noe konkret, sier han.
Som et eksempel på konkrete tiltak nevner han å samarbeide med palestinske og israelske studentorganisasjoner.
– Generelt er jeg skeptisk til denne typen resolusjoner. De bidrar ofte bare til å lette samvittigheten, sier Øvregård.
– Generelt pisspreik
Avtroppende leder av Fristud Bent Johan Mosfjell omtaler utkastet som en typisk jalla–resolusjon.
– Det er velmenende overfor alle, men inneholder bare generelt pisspreik. Problemet i konflikten er mangelen på individuelle rettigheter. Utkastet bygger opp under kollektivisme ved å omtale studenter som en gruppe, og ved å tro at høyere utdanning som sådan kan løse problemet. Historien er full av eksempler på studenter som oppfører seg som en gjeng fanatiske kollektivister. Utdanning kan i enkelte tilfeller gjøre vondt verre, sier Mosfjell.
Resolusjonsutkastet vil bli behandlet på torsdag 19. august, og kan leses på http://universitas.uio.no/nyhet/palestinaresolusjon.html
