Forskerforbundet kritiserer Universitetet i Oslo (UiO) for å ansette for mange lektorer. De mener dette svekker den forskningsbaserte undervisningen studenter har krav på.

2004-05-11

Av 32 nye undervisningsstillinger utlyst ved Historisk–filosofisk fakultet (HF) i år, har 28 blitt lektorstillinger. Forskerforbundet reagerer nå på at Universitetet nedprioriterer forskningsbasert undervisning.

– Studenter skal gis den undervisningen de har krav på, og målet er at de er nærmest mulig primærforskning, sier Kari Kjenndalen, generalsekretær i Forskerforbundet.

Hun mener Universitet forsøker å spare penger.

– Ved å ansette flere lektorer, får man mer undervisning for pengene. Dette viser at kvalitetsreformen ikke er fullfinansiert, og at denne sparingen er kortsiktig butikk.

– Myte

Generalsekretæren ser ingen fordeler ved å bruke flere lektorer i undervisningen ved UiO.

– At undervisning er nedprioritert blant førsteamanuensiser, er bare en myte, mener hun.

Torbjørn Nordbø i fakultetssekretariatet ved HF presiserer at lektorer nå er ansatt i midlertidige stillinger for å fylle undervisningsbehovet. På sikt vil det kun være ni lektorer, men ansettelsesprosessen til førsteamanuensiser tar omkring ett år.

God undervisning

Rektor Arild Underdal tror ikke en større andel lektorer nødvendigvis gir dårligere undervisning.

– Kvaliteten på undervisningen blir like god som tidligere. Man trenger ikke være nobelprisvinner i matematikk for å undervise i statistikk på lavere grad, sier Underdal.

Han poengterer at de økonomiske hensynene er marginale.

Studie– og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet Boel Christensen Scheel fastslår at parlamentet i utgangspunktet er for en forskningsbasert utdanning.

– Vi ser at det kan være nødvendig å ha noen rene undervisningsstillinger etter innføringen av reformen", sier hun.

Kari Kjenndalen

Ingjerd Sørlie • Hanne Hvattum (foto)

2004-05-11

Silje Fekjær har jobbet to år som lektor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, og trives med det.

– Lektorene ved UiO er rekruttert og valgt ut fordi de liker å undervise, og det smitter over på studentene. Hos oss er det mange flinke folk, det gjelder selvsagt også de med forskerstillinger, sier Fekjær.

– Fekjær er flink og ryddig, sier Mats Rønningen, en av lektorens studenter.

Studentene mener det ikke er noen grunn til å tro at lektorer gjør en dårligere jobb enn førsteamanuensiser eller professorer.

– Hun bruker dessuten mye av sin egen forskning fra hovedfag og doktorgradsnivå når hun underviser oss, sier Ragnhild Levø.