Dagens studenter kan ikke så mange byer i Belgia. Til gjengjeld kjenner de flere søkemotorer på Internett.

FRUSTRERTE: Ingri Litleskaret (t.v.) og Marion Rath synes ikke spørsmålene i undersøkelsen var spesielt enkle.

En ny undersøkelse utført av den danske avisen Jyllands–Posten viser at universitetsstudenter ikke sitter inne med allmennkunnskaper. En stor del av studentene bommer på tilsynelatende enkle spørsmål som «Hvem malte Mona Lisa?» Samtidig viser undersøkelsen at studenter har kompetanse på andre felt, for eksempel er de fleste drevne i å søke etter informasjon på Internett.

Professor i pedagogikk Knut Tveit mener at man finner den samme tendensen i Norge. Tveit har blant annet forsket på utdanningshistorie.

– Jeg merker på mine studenter at de ikke har det samme grunnlaget for å se historiske sammenhenger. Uten den grunnleggende kunnskapen tror studenter gjerne at de har oppdaget noe nytt hver gang de møter et nytt begrep, men ofte er dette bare nye benevnelser på fenomener som er kjent fra ulike sammenhenger i tidligere tider, sier han.

Kan andre ting

Viktig kunnskap som måles er kjennskap til begreper som brukes i dagligtalen. I undersøkelsen kommer det fram at 16,8 prosent av danske universitetsstudenter ikke vet hva som er det motsatte av «moll». Tveit mener at denne typen kunnskap er viktig.

– Slik kunnskap har med forståelse generelt å gjøre, rett og slett at man forstår hva vanlige samtaler dreier seg om. Det vil bli veldig slitsomt hvis man må gå til et oppslagsverk hver gang man møter den typen begreper.

Han synes likevel at dagens studenter er godt orientert om sin egen samtid.

– De kan andre ting enn det studenter kunne før, sier han.

Undersøkelsen bekrefter dette. Den viser at studenter er flinke til å finne den informasjonen de trenger, blant annet på Internett.

– Resonnementer er viktigere enn konkrete fakta. Man kan jo problemstillinger uten å kunne navn, mener sosiologistudent Ingri Litleskare (25).

Sammen med psykologistudent Marion Rath (26) har hun fått se den danske undersøkelsen, og kommet frem til at hun «nok ville ha gjort det like dårlig – og det hadde vært pinlig».

– Jeg tror at de fleste i dag er spesialister på sitt eget fagfelt, og så kan de gjerne ikke så mye om andre ting, sier Rath.

Litleskare mener Istanbul er hovedstaden i Tyrkia. Rath klarer ikke å svare. Når de spør sidemannen om hjelp, får de «Istanbul» til svar. Rett svar er Ankara.

– Jeg tror du kan si at det står like bra til her som i Danmark, sier Rath smilende.

– Eller like dårlig.