Rekordmange studiepoeng ved UiO
Universitetet i Oslo hadde i vår en formidabel økning i produksjonen av studiepoeng. Det er HF og SV som drar opp snittet.
Fornøyd: Seksjonsjef ved Seksjon for studieadministrasjon Hanne Krog synes tallene er gledelige.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Studiepoengproduksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO) økte med hele 11,3 prosent fra våren 2002 til våren 2003, viser nye tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. Mens det i fjor vår ble produsert 8 409,42 halvårsenheter er tallet i år 9 354,83. UiO er det universitetet med størst økning både i prosent og antall. Den nasjonale økningen er også stor, med 8,4 prosent, noe som først og fremst er UiOs fortjeneste.
Seksjonsjef ved Seksjon for studieadministrasjon Hanne Krog synes tallene er gledelige.
– Ettersom tallene er helt ferske er det vanskelig å si noe om årsaken ennå, men en av grunnene til økningen kan være at mange ville gjøre seg ferdig med cand.mag.–en mens dette var mulig, og dermed la inn en ekstra innsats i siste semester, sier Krog.
Økonomisk fordel
Studiepoengene Universitetet produserer har direkte innvirkning på økonomien til Universitetet i 2005. Antall produserte studiepoeng er nemlig det grunnlaget en beregner den statlige støtten til Universitet av. Dette er en pott som i budsjettet for 2004 er på snaut 450 millioner kroner.
– Dette er svært positivt i forhold til budsjettet for 2005, sier økonomidirektør Stein Helgesen, som ikke kan gå nøyere inn på konsekvensene fordi han ikke har tid til å sette seg inn i tallene før Universitas gikk i trykken tirsdag kveld.
HF øker mest
Det er Historisk–filosofisk fakultet (HF) som har størst grunn til å feire, med en økning på hele 20 prosent.
– Vi ser den samme trenden her som vi så ved søkningen til Universitetet i høst – språkinstituttene øker mest, sier en oppstemt studiedekan HF Tor Egil Førland.
Han mener grunnen til dette er først og fremst at det har blitt større interesse fra studentene for å lære fremmedspråk, og tror dette er den måten HF merker globaliseringen på.
Det er likevel ikke på alle fakultetene det er en stor økning. Ved Juridisk– og Medisinsk fakultet er økningen marginal, og det er så godt som ingen økning ved Matematisk–naturvitenskapelig fakultet.
Studiepoengproduksjon
Studiepoengproduksjon ved norske universiteteter våren 2003
Tallene er antall enheter på 60 studiepoeng, og tilsvarende for våren 2002 står i parantes.
Universitetet i Oslo 9 354,83 (8 409,41)
Universitetet i Bergen 5 702,28 (5 208,56)
Universitetet i Tromsø 2 208,10 (2 148,68)
NTNU 7 030,15 (6 635,80)
Sum for alle universiteter 24 295,36 (22 402,44)
.. men likevel mest stryk ved UiO
Selv om UiO har redusert strykprosenten er de forsatt verst i av universitetene.
11,8 prosent av alle studentene ved Universitetet i Oslo, som leverte eksamensbesvarelse i vår strøk til eksamen. Selv om dette er den laveste strykprosenten på flere år har UiO fortsatt den høyeste strykprosenten av norske universiteter.
– Dette er jo ikke hyggelige tall. Men det er umulig å si hva som ligger i tallene, ettersom andelen som stryker varierer veldig fra emne til emne, sier seksjonsjef ved Seksjon for studieadministrasjon Hanne Krog.
De samme tallene viser også at en tredel av de som melder seg til eksamen enten trekker seg, ikke møter eller stryker til eksamen.
Strykprosent
Strykprosent ved universitetene våren 2003.
Universitetet i Oslo 11,18 (12,24)
Universitetet i Tromsø 10,97 (11,78)
NTNU 10,20 (11,48)
Universitetet i Bergen 8,61 (9,95)
Tall for 2002 i parantes.
