Gir flyktninger bedre vurdering
Irakiske og somaliske utdanningspapirer er ubrukelige i Norge. Nå vil NOKUT lage en godkjenningsordning.
MISTET UTDANNELSEN: Ekteparet Adnan Allami og Shagma Nourhars papirer fra Al–Mustansiriyah Universitet i Bagdad kan ikke godkjennes i Norge.
FOTO: Camilla Tully
I samarbeid med Høgskolen i Narvik og en annen høgskole skal Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) gjennomføre et pilotprosjekt for å verifisere ingeniører fra land hvor utdanningsdokumentasjonen ikke skal stoles på. Ordningen består av en kartlegging av utdanningsbakgrunnen og en faglig vurdering.
– De personene det gjelder får i dag ikke utnyttet kompetansen sin. Det blir jo også et problem for det norske samfunnet, sier Marit Egner i NOKUT.
Utdanningsdokumenter fra Irak og Somalia er ubrukelige i Norge. Myndighetene har mottatt falske papirer, og det er umulig å få bekreftet noe fra utdanningsinstitusjonene. Tall fra Statistisk sentralbyrå fra 2001 viser at det bor 1380 irakere og 380 somaliere i Norge med høyere utdannelse. Problemet gjelder også Afghanistan, men det finnes ikke tall for denne gruppen. NOKUT har beregnet at de vil de få opp imot 200 søknader i året, men dette tallet er veldig usikkert. Helsepesonell har sin egen autorisasjonsordning.
Ny ordning
– I fjor ble det sendt ut 120 brev til utdanningsinstitusjoner i Irak for å bekrefte dokumentasjon. Vi fikk svar fra to av dem, sier Birgit Stokke, som jobber med flyktninger ved Rosenhoff voksenopplæring.
Hun sier det er svært belastende å få frarøvet utdannelsen sin på en slik måte.
– Folk har identiteten sin knyttet opp mot utdannelsen, og når prosessen med å få den godkjent er så vanskelig blir mange motløse, sier Stokke.
Også problem ved UiO
Universitetet i Oslo (UiO) får ikke mange slike henvendelser. Størst pågang er det ved Mat.nat., som opplyser at de får rundt fem henvendelser i året. I ett tilfelle fikk en søker utdelt tidligere eksamensoppgaver og mulighet til å gjennomføre et faglig intervju, men møtte ikke opp. Om dette var på grunn av en avskrekkende prøveordning eller fordi han ikke hadde utdanningen vites ikke. Fakultetet skal i høst trappe opp arbeidet med å verifisere slik dokumentasjon.
Dag Stian Husby • Camilla Tully (foto)Håper på godkjenning
Irakske Adnan Allami vet selv godt at han har ekte dokumenter på at han er ingeniør, selv om norske myndigheter ikke tør stole på de er i orden. De har tidligere mottatt falske dokumenter fra irakere, og det er vanskelig å få institusjonene i Irak til å bekrefte utdanningen.
Allami har bodd i Norge i to år og ennå ikke gitt opp håpet om å få bekreftet dokumentene.
– Min kone, som kom fra Irak for en måned siden, var i kontakt med universitetet, og nå tror jeg det går an å få kontakt.
Hans kone, Shagma Nour, er master i interiørarkitektur, og vil støte på det samme problemet når hun skal få verifisert sin utdanning.
