UB–åpning utsatt til 15. oktober
Bokhenting blir prioritert over lesesalsplasser i utbedringen av UB. Det er fremdeles usikkert når tredje etasje kan gjenåpnes.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Universitetsbiblioteket (UB) ble stengt 4. september etter at flere kilostunge himlingsplater hadde falt ned. Da antydet konstituert teknisk direktør Helga Sagsveen til Universitas at UB kunne åpne igjen 1. oktober. Nå er åpningen utsatt med to uker.
– Vi kommer til å prioritere bokhenting, ikke lesesalsplasser. Ifølge det foreløpige tidsskjemaet skal montørene være ferdige med første–, andre– og underetasjen omtrent 15. oktober, sier Sagsveen.
Det er foreløpig ikke avgjort når tredje etasje kan gjenåpnes.
Produksjonsfeil
I en rapport Norges Byggforskningsinstitutt (NBI) har lagt frem for Universitetet i Oslo (UiO), står det at det kan være produksjonsfeil som er årsaken til at himlingsplater har falt ned i UB.
– Årsakssammenhengen er ikke entydig ifølge rapporten. Det er godt mulig at nedfallet skyldes flere årsaker, sier Sagsveen.
Den ledende teorien er at det kan være en produksjonsfeil i en serie av platene som er produsert rundt det samme tidspunktet. Andre mulige teorier er blant annet at platene har blitt montert feil. UB skal nå sikres ved at det monteres bjørkelister i skjøtene mellom platene.
Inkompetente personer
Leverandør av platene, Sanacoustic Byggmontering AS, antar at det enten har blitt utført arbeid i himlingen av personell som ikke har den nødvendige kompetansen, eller at platefallet skyldes bevegelser i bygningsmassen.
– Dette er en himling hvor man skal ha mulighet til å utføre arbeider. Hvis det er slike arbeider som har ødelagt den, er den ikke robust nok, sier Sagsveen.
Sagsveen forteller at alle parter er innstilt på at det skal foregå reparasjoner og utbedringer av platene, men ingen er på nåværende tidspunkt villig til å ta på seg det økonomiske ansvaret.
Begynte å falle for to år siden
Allerede våren 2001 begynte de første himlingsplatene å falle ned fra UB–taket.
Da himlingsplatene falt ned tidligere i høst, uttalte sjefsingeniør Jan Røstøen i Statsbygg til Universitas at platene kunne drept, men at det ikke var noen fare for at flere plater i bygget skulle falle. Dette til tross for at Statsbygg visste om at det hadde falt ned plater tidligere.
Ifølge et brev entrepenøren Selmer Skanska sendte til Statsbygg, ble det allerede våren 2001 registrert nedfall av himlingsplater i UB. Bygningen var da dekket av treårsgarantien, og leverandør sto ansvarlig for vedlikehold. Selmer Skanska foretok sammen med underleverandør Sanacoustic en omfattende prøve av himlingsplatene, noe som resulterte i en rapport som kun fant feil ved én plate. Ingen utbedringer ble gjort utover det å erstatte de testede platene. Avdelingsdirektør i Statsbygg, Berit Skarholt, mener ikke at de burde foretatt seg noe mer den gang.
– Jeg kan ikke se at vi da kunne gjort noe for å forhindre nytt nedfall, sier hun.
Konstituert teknisk direktør ved Universitetet Helga Sagsveen mener også at nedfallet i 2001 ble håndtert på en forsvarlig måte.
– Det var sannsynlig å anta at det var en ren tilfeldighet at én plate var dårlig, sier hun.
