Studenter reagerer på at lærere holder dem under oppsyn gjennom det internettbaserte læringsverktøyet Classfronter. Jusprofessor Dag Wiese Schartum mener UiO utviser et lite overbevisende personvern.

DU BLIR SETT: Gjennom nettjenesten Classfronter kan faglærer overvåke aktiviteten til studentene på faget sitt. Her ser du hvordan en student ser sin egen profil og hvem andre som er logget på.
FOTO: Camilla Tully

I det nettbaserte læringsverktøyet Classfronter (CF) kan faglæreren overvåke studentenes aktiviteter.

Ifølge professor Dag Wiese Schartum ved avdeling for forvaltningsinformatikk, må Universitetet i Oslo (UiO) kunne redegjøre for hvorfor den enkeltes personvern må vike for de praktiske, økonomiske og andre hensynene som begrunner bruken av systemet med den omfattende «overvåkningen» som skjer.

Personvernombudet ved UiO, Håvard Pedersen, mener Universitetet har hjemmel i loven for å innhente og behandle personopplysninger som de gjør det i CF.

– Behandlingen er som det heter «nødvendig for å utføre en oppgave av allmenn interesse», sier Pedersen, og henviser til personopplysningsloven § 8.

Ifølge Schartum er kravene strenge for hva som kan regnes som «nødvendig». Han synes UiOs bruk av § 8 er lite overbevisende.

Grunnen til at dette er nødvendig er ifølge UiO kravene fra kvalitetsreformen om individuell oppfølgning av studentene.

Mister anonymiteten

En mannlig og en kvinnelig student Universitas har vært i kontakt med er svært skeptisk til at læreren kan se hva de foretar seg i CF.

– Jeg synes det er kjipt at faglærerne til enhver tid kan se deg på CF. UiO må kunne fortelle hvorfor dette er nødvendig, sier han.

– Ettersom den samme person som er sensor har lest utkastene til oppgavene vi har levert, betyr det praktisk at anonymiteten forsvinner når du leverer oppgaver, forteller kvinnen.

Nettopp fordi hun ikke anser eksameninnleveringene som anonyme vil jenta være anonym, noe hun mener er betegnende for saken.

– Så lenge sensor vet hvem de som leverer er, blir nok terskelen høyere før noen tør å klage på opplegget. Jeg synes at jeg som student ved UiO skal kunne ha rett til å uttale meg uten å være redd for karakterer, sier hun.

Hold deg til fagprat

Katrine Ore er nettlærer i religionshistorie, og har brukt Classfronter siden i vår. Hun bruker Classfronter til å følge opp studentenes arbeid, og sjekker også at de gjort det obligatoriske i forhold til deltagelse i debatter og levering av arbeider.

– Ved et par tilfeller gikk jeg inn og så at studentene manglet innleveringer, og dermed ikke hadde oppfylt kravene for å avlegge eksamen. Jeg mener ikke dette er en uheldig overvåkning, CF er til for at vi skal kunne gi bedre tilbakemeldinger.

Selv har hun bare fått inn en klage på bruken av CF. Hun har likevel forståelse for at studentene opplever det som problem at anonymiteten forsvinner.

– Jeg har derfor presisert for studentene at det er greit å holde seg til fagprat i debatter og praterom, sier Ore.

Dårlig informasjon

Assisterende IT–direktør Lars Oftedal innrømmer at de ikke har informert godt nok.

– Det er nok ikke gitt fyldig informasjon om dette konkrete spørsmålet til de som bruker systemet. Grunnen til dette er rett og slett feil fra USITs side.

I henhold til loven skal studentene bli varslet om hva opplysningene om dem skal brukes til og hvor de kommer fra. Oftedal presiserer at etter hvert som systemene blir mer og mer komplekse blir det vanskeligere å forklare funksjonaliteten i dem til brukerne på en enkel måte. USIT lover å sette mer energi inn på dette punktet.

Websosiolog Ingar Roggen mener Classfronter (CF) er enhver overvåkers drøm.

– Selv om nettlærerne ikke ønsker å gjøre det, vil de likevel ved bruk av et slikt dataprogram komme til å fungere bevisstløst som nyttige idioter, samle inn data om studenter som bruker CF, sier Roggen.

Han mener CF muliggjør oversikt over interaksjonsfrekvenser som avslører sosiometriske nettverk og dermed indikerer sentrale personer og opinionsledere i studentmiljøene. Slik blir det mulig å kartlegge gruppeledere og nettverk rundt dem samt kontaktpersoner mellom gruppene. Også studentenes arbeidsvaner og intellektuelle stil kan komme under lupen.

– Det er ingen heksekunst å trekke slike overvåkningsopplysninger ut av

slike data. Hvis Hitlers Reichskommissar i Norge under okkupasjonen, Josef Terboven hadde, hatt et slikt datamateriale og analyseredskap i 1940, ville sannsynligvis få av lederne og studentene i motstandsbevegelsen sluppet unna.