Mastergradsstudenter tar bare halvparten så mange vekttall som normert. Slik lyder konklusjonen etter en prøveordning med master ved fem høgskoler.

2003-04-30

Et av målene med kvalitetsreformen er at overgangen fra hovedfag til mastergrad skal øke studieprogresjonen. I så måte viser de første resultatene at master neppe er noen mirakelkur.

– Forbedringen i progresjonen er ikke god nok, innrømmer prosjektleder og sekretær for prøveordningskomiteen, Astrid Børsheim.

Norgesnettrådet som har stått for evalueringen av mastergradene beskriver flere steder i evalueringsrapporten frafallet som høyt, og vekttallsproduksjonen som lav. Ingen av høyskolene ble tilført ekstra ressurser, men gjennomførte prosjektet i tråd med kvalitetsreformens krav om økt oppfølging. Selve opplegget omtaler prosjektlederen som et faglig «spleiselag» mellom studenter og undervisningspersonell. Totalt sett mener derfor Børsheim resultatene er forholdsvis positive.

Papirreform?

Rektor ved Universitetet i Oslo (UiO) Arild Underdal frykter nå at gjennomstrømmingen ved UiO vil bli like dårlig som i prøveprosjektet.

– Dersom vi ikke får ekstra midler slik planen var, risikerer vi å sitte igjen med en grads– og ikke en kvalitetsreform, sier Underdal.

UiO er i likhet med det nevnte masterprosjektet preget av mange deltidsstudenter. For øvrig har universitetene tradisjonelt enda lavere vekttallsproduksjon enn høgskolene. Ved UiO var vekttallsproduksjonen på høyere grad i 2002 på 8,5 vekttall per student.

Underdal mener UiO bør høyne vekttallsproduksjonen på mastergradsnivå med 10–15 prosent i løpet av et par år. Helst bør det ligge høyere.

For å sikre at masterprogrammene til høsten gir bedre uttelling i vekttallsproduksjonen i universitetsmiljøer har Universitets– og høgskolerådet bedt Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD) om 800 millioner kroner i ekstra bevilgninger i 2004.

– Sjansene for en slik tildeling er nok ikke de aller beste, medgir Underdal.

– Ikke testcase

– Selvfølgelig er ikke halv studieprogresjon tilfredsstillende, sier underdirektør i Utdanningsdepartementet Erik Bolstad Pettersen.

Samtidig understreker han at det etter hans syn ikke er rimelig å betrakte prøveprosjektene ved høgskolene som en testcase på kvalitetsreformen.

– Kvalitetsreformen inneholder et bredt spekter av tiltak som ikke var iverksatt da disse prøveprosjektene ble igangsatt. For eksempel finansieringssystemene som belønner både universiteter og studenter for rask studieprogresjon, sier Pettersen.

Departementet kan ikke opplyse om det vil bli foreslått mer midler til reformen i revidert statsbudsjett.

Mari Bangstad Maria Reinertsen Marianne Johansen Kristian Ridder–Nielsen (foto)

Kommende masterstudenter Helene Berger (24) og Lena Myran (24) håper det blir nok ressurser til god kvalitet på masterprogrammene.

2003-04-30

Men Berger er slett ikke sikker på studiereformens kvalitetssikring.

– Det er urovekkende at det mangler så mye penger. Det gjør at jeg frykter for kvaliteten på masterprogrammet. Samtidig håper jeg selvfølgelig at det skal gå bra, og ser den positive siden av reformen i form av gode intensjoner, sier Berger.

Myran håper på sin side at kvalitetsreformen kan resultere i økt engasjement blant både studenter og lærere.

– Jeg mener motivasjon er det viktigste stikkordet. Da tenkt i forbindelse med tettere lærer– og elevforhold, og dette med at fagene deles opp i mindre, selvstendige enheter. Slik tror jeg folk får lyst til å gi mer, sier Myran.

Prøveprosjektet

Prøveordningen med toårige mastergrader i seks fag ved fem statlige høgskoler ble satt i gang i 1999. Studentene har hittil tatt i gjennomsnitt 11,5 vekttall per år, mot 20 normerte. Tall Universitas har innhentet fra databasen for høyere utdanning (DBS) viser at hovedfagsstudenter på statlige høgskoler i 2002 i snitt tok 10,3 vekttall i året.