Har ikke penger til lønn
UiO mister unge forskere
Mens universitetet forgubbes fordi det ikke finnes penger til nye stillinger, tvinges unge forskere ut i det private næringslivet.
SØKER BEDRE BEITE: – Hvis Universitetet skal fortsette å være en kunnskapsinstitusjon, må de som besitter ny kunnskap rekrutteres, sier Marius Wulfsberg (36). Nå bytter han ut forelesninger med forlagsjobb.
FOTO: Ivàn Kverme
Tidligere i høst skrev Universitas om problemer med forgubbing ved Matematisk institutt. Ved Historisk–filosofisk fakultet (HF) gir trange budsjetter tilnærmet ansettelsesstopp.
Savner fornyelse
– Dette er et stort problem. Vi utdanner forskere som ikke har noen stilling å gå til, men mest beklagelig er det at vi ikke får unge mennesker med entusiasme inn i systemet, sier avtroppende HF–dekan Even Hovdhaugen.
Han har fulgt utviklingen i fem år som dekan, og sett at det har blitt færre og færre faste stillinger unge forskere kan søke seg til ved HF.
– Ved å bruke reform–midler har vi kunnet opprette noen engasjementer, men det kan bli tøffe tider fremover, med store omstillinger, tror Hovdhaugen.
Studenparlamentsleder Torstein Lindstad deler Hovdhaugens bekymring, og synes det er for stort sprik mellom universitetets oppfordring til å avlegge doktorgrader og viljen til å opprette forskerstillinger.
– Det bør i det minste være et mål å ansette nye forskere når noen går av med pensjon, og ikke la stillinger stå tomme dersom det ikke opprettes nye stillinger et annet sted, sier Lindstad.
Vil variere
Rektor Arild Underdal ser problemet med rekrutteringen ved enkelte fakulteter, men kan ikke love noen budsjettbedring i overskuelig fremtid.
– Fagmiljøene vil være noe mer tilbakeholdene med å tilsette i faste, vitenskapelige stillinger, tror Underdal.
Han oppfordrer instituttene til å tenke variert, og viser for eksempel til vellykkede forsøk med å bruke hovedfagsstudenter som assistenter på lavere nivå.
– Frykter du at unge forskertalenter vil forlate UiO fordi de får for dårlige betingelser?
– Nå er det ikke slik at alle som er interessert i en forskerkarriere kan få stilling hos oss, men det bekymrer oss at vi ikke har stillinger som unge forskere kan rekrutteres til over lang tid, sier Underdal.
Valgte å slutte (undersak med hovedbilde)
Marius Wulfsberg (36) har doktorgrad i litteratur, og har det siste året jobbet som timelærer ved litteraturvitenskap. Forrige fredag holdt han sin siste grunnfagsforelesning før han gikk over i redaktørjobb i Cappelen forlag.
– Jeg trivdes veldig godt som foreleser, det var utfordrende og spennende å ha kontakt med studenter, sier Wulfsberg.
Likevel takket han nei da han fikk tilbud om å jobbe som timelærer også neste semester.
– Det var umulig å leve på lønna selv om jeg tok på meg mer jobb enn forsvarlig, sier han.
Wulfsberg reagerer på det han mener er en tendens til at universitetssystemet alltid legger presset et hakk lenger ned i systemet.
– Det går ut over kvaliteten på undervisningen og rammer til syvende og sist studentene. Skal slike stillinger være attraktive for folk med doktorgrad, må planleggingstiden økes og lønnen heves i forhold til kompetansen, mener Wulfsberg, som tror et tilbud om en fast stilling kunne holdt ham ved UiO.
