Frykter skolepenger
Utdanningseliten frykter at krav om skolepenger for alle landets studenter kan bli aktuelt med regjeringens nåværende politikk.
FOTO: Audun Halaas
Fristilte universiteter, en ny handelsavtale og en regjering som vil likebehandle private og offentlige universiteter og høgskoler. Resultatet kan bli skolepenger, det frykter både universitetsrektorer og lederen for utdanningskomiteen på Stortinget.
Fra særlov til skolepenger?
– Jeg ser for meg at om universitetene blir særlovsselskap, er det første steg i retning av privatisering og kommersialisering, neste steg er studieavgifter, sier leder i utdanningskomiteen Rolv Reikvam.
Stortinget beholder retten til å vedta lover som forbyr skolepenger også om Universitetene blir særlovsselskap, men Reikvam frykter at det blir lettere for politikerne å fraskrive seg ansvar når universitetene er organisert som egne rettssubjekter. Den nye avtalen om handel med tjenester (GATS) vil gå i samme retning:
– Jeg tror nok vi vil få problemer med å opprettholde gratisprinsippet. Utlandet vil argumentere med at det er konkurransevridning til fordel for norske institusjoner, sier han.
To bekymrede rektorer
txt:– Jeg vil ikke bli overrasket om vi får en diskusjon om studieavgifter i nærmeste fremtid. Jeg håper vi skal slippe slike avgifter. Men blir ikke overrasket om vi får en utvikling på linje med helsesektoren med flere egenandeler, sier rektor ved Universitet i Oslo Arild Underdal.
Han tror større likebehandling mellom private og offentlige utdanningsinstitusjoner kombinert med statens økende utgifter til utdanning vil gjøre debatten om skolepenger aktuell. Det samme gjør de pågående forhandlingene om frihandel med tjenester (GATS), mener han.
Tromsørektor Jarle Aarbakke deler Underdals bekymring.
– Det er mange tendenser i tiden som peker i retning studieavgifter: I helsesektoren ser vi at det offentlige vegrer seg for å betale mer og i stedet trekker seg stille ut, og overlater ansvaret til de selvstendige helseforetakene. Vi har et stort potensial for å tjene penger på internasjonale mastergrader, og med lite penger fra staten vil fristelsen bli stor.
Bergensrektor Kirsti Kock Christensen sover roligere:
– Jeg tror ikke verken GATS eller særlovsselskap vil presse frem studieavgifter. I Sverige er universitetene særlovsselskap uten at det betyr at de tar studieavgifter.
UFD slår tilbake
– Staten vil være eneste eier også om universitetene blir særlovsselskap, så Stortinget kan forby studieavgifter. Jeg opplever dette som et forsøk fra Reikvams side på å mistenkeliggjøre våre motiver, sier statssekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD) Bjørn Haugstad.
Heller ikke rektorene Underdal og Aarbakke har grunn til bekymring, ifølge statssekretæren. Han avviser at bedre vilkår for private høgskoler eller internasjonale handelsavtaler vil tvinge frem studieavgifter, selv om gratisutdanning gir norske universiteter en «ulovlig» konkurransefordel.
– Det er enighet under GATS–forhandlingene om at det å finansiere egne studenters utdanning er et indre anliggende for landene. Alt med dagens regler har utenlandske universiteter rett til å etablere seg i Norge, men de har ikke krav på statsstøtte selv om de får godkjenning, sier han.
Dette er særlovsselskap
Regjeringen arbeider nå med utkastet til en lov der en skal avgjøre om universitetene fortsatt skal være forvaltningsorgan eller gjøres til særlovsselskap på linje med Posten og NSB.
Statssekretær i UFD Bjørn Haugstad mener særlovsselskap betyr at institusjonene får større autonomi i forhold til politikerne og mer handlefrihet, for eksempel når en samarbeider med næringslivet og andre statlige foretak, som sykehusene. Rektor Arild Underdal ved UiO mener at universitetene har slik handlefrihet alt i dag.
Forskerforbundet frykter at det blir lettere å si opp ansatte, siden Universitetsansatte nå ikke lenger kan regnes som statsansatte.
Som særlovsselskap får universitetene rett til å ta opp lån med sikkerhet i egne bygninger. Slik kan det bli lettere å finansiere nybygg, men den økonomiske selvstendigheten gjør at Universitetene i teorien også kan gå konkurs.
Utvalget som det neste året skal utrede den nye fellesloven for universiteter og høgskoler vil også se nærmere på særlovssaken.
