FOTO: Åshild Støylen

Jo mer du studerer, jo lenger lever du. Har du bare grunnskole, er det mer enn dobbelt så stor sjanse for at du dør som middelaldrende enn om du har universitetsutdanning.

– Vi leger syns dette er litt rart. Det er overraskende tall, sier forsker ved Institutt for allmenn– og samfunnsmedisin Bjørgulf Claussen.

Risikoen for å dø tidlig er lavere jo høyere utdannelse du har, viser Oslo–undersøkelsen Claussen nylig har ledet. 151 prosent flere menn med bare grunnskole dør mens de er mellom 50 og 69 år i forhold til menn med universitetsutdanning. Forskjellene er nesten like store blant kvinner.

Studier gir livskvalitet

Professor i filosofi Arne Næss (90) har ingen problemer med å forstå hvorfor folk med utdanning lever lenger.

– Å studere gir økt livskvalitet. En får anledning til å være det en ønsker å være, og det gjør også at en lever lenger, sier Næss.

– Synes du det er synd at det er så store forskjeller?

– Ja, helt klart. En må undersøke disse tallene nøyere, og se om en kan bedre arbeidsforholdene for folk med lavere utdanning, sier Næss.

Sjokkerende tall

Claussen synes også det er negativt med så store ulikheter.

– Det er trist og sjokkerende. Vi har hatt inntrykk av at det er mer egalitært i Norge enn i andre land. Men nå viser det seg at det er like ille her som i Storbritannia, sier Claussen.

– Hva er årsaken til forskjellene?

– Si det? Vi vet at de med lang utdanning røyker mindre, trener mer og spiser sunnere. Men livsstil forklarer bare litt av forskjellene, sier han, og legger til at han er i gang med å forske videre på årsakene.

– Jeg tror universitetsutdannede føler at de har bedre kontroll over egen livssituasjon enn lavt utdannede. En slik følelse av trygghet kan gjøre at folk lever lenger, fordi psyke og miljø setter spor i kroppen, sier Claussen.

Han tror god inntekt og kunnskap kan bidra til følelse av kontroll.

Universitetet best

Hvis du vil leve lenge, er det bedre å studere ved universiteter enn ved høgskoler. Menn med høgskoleutdanning har 29 prosent større risiko for å dø enn menn med universitetsutdanning i aldersgruppen 50–69. Blant kvinner er det ingen slik forskjell. Claussen kan ikke forklare årsaken til dette.

– Det er en markant forskjell mellom kjønnene, sier han.

Arne Næss synes det er merkelig at det skal være mer helsebringende å studere ved et universitet enn ved en høgskole. Han har en mulig forklaring:

– Det kan være at de som tar universitetsutdanning stiller materielt sett bedre enn de med høgskoleutdanning. Feriene ved Universitetet er ofte også lengre enn feriene ved høgskoler, slik at de universitetsutdannede har mulighet til å ta bedre vare på helsen, sier han.

Foto:Arkiv

Det sier sosiologistudentene Ståle Østhus (26) og Jo Ese (26). Selv om de ikke synes at de selv lever spesielt sunt, tror de studenter ved Universitetet generelt sett er mer helsebevisste enn folk som ikke studerer.

– Jeg har en fordom som sier at vanlige arbeidere spiser mye junk–food, mens folk med utdanning er mer glad i grønnsaker, sier Østhus.

Han tror forskjellene i levealder i forhold til utdanning vil jevne seg ut om noen år.

– Den gruppen som i dag bare har grunnskole, vil om noen år ha tre års videregående skole i tillegg. Det hjelper vel litt på, sier han.

– Hva tror dere er årsaken til at folk med utdanning lever lenger?

– Det er vel ikke så mange dødsulykker på kontorene her ved Universitetet, de gjør jo ikke så store sprell, ler Østhus.

– Bortsett fra Arne Næss, som klatret på veggen her på SV–fakultetet, sier Jo Ese.

– Ja, men han døde jo ikke, svarer Østhus.

Foto:ÅSHILD STØYLEN