Én av tre medisinstudenter i syvende semester strøk til eksamen i januar. Sensorene tar ikke selvkritikk selv om 35 prosent av de som klagde fikk medhold.

2002-03-06

– Ansvaret for den høye strykprosenten ligger hovedsakelig hos fakultetet, sier medisinstudent Ingrid Bugge.

30 av 86 medisinstudenter i syvende semester strøk til eksamen 20. januar. 26 av de som strøk klagde på avgjørelsen, og ni fikk medhold. Ingrid Bugge er blant de tyve prosentene som strøk og ikke fikk endret vurdering etter klagen.

– Oppgavene vektla ting som ikke har blitt fremhevet som viktig i forelesningene. Dessuten var det uklare formuleringer og språklige unøyaktigheter i oppgavene som gjorde at de kunne feiltolkes, sier hun.

Dårlig øyeoppgave

Til tross for klagenemndas avgjørelse synes ikke sensorene at de var for strenge.

– Det er helt klart at studentenes svar ikke var tilfredsstillende i forhold til hva de ble spurt om, sier leder av eksamenskommisjonen Greg Jablonski.

Sammen med tre andre hadde Jablonski ansvaret for å rette de 86 besvarelsene. Kommisjonen var også ansvarlig for oppgavene som ble gitt.

– I ettertid er jeg usikker på om teksten til øyeoppgaven var presis nok. Jeg har forstått at studentene synes den var uklar. Men denne oppgaveteksten var ikke en avgjørende årsak til at noen strøk. Alle som strøk svarte for dårlig på minst to av spørsmålene, sier Jablonski.

– Synes du ikke det er betenkelig at dere har vurdert besvarelsene så mye strengere enn klagenemnda?

– Jeg er overrasket over at så mange fikk medhold i klagen. Men klagenemnda vurderte bare kandidatene som i utgangspunktet strøk. Vi i eksamenskommisjonen vurderte alle besvarelsene samlet, og jeg synes det ville være urettferdig å gi de som strøk bestått når jeg sammenlignet deres besvarelser med de beste, sier Jablonski.

Ikke snill

– Noen vil si at det er betenkelig at klagenemnda gjør en så stor omvurdering av besvarelsene, og at vi av hensyn til studentene eller kolleger ikke burde gjort det. Selv synes jeg det er betryggende at klagenemnda foretar en helt selvstendig vurdering, sier sensor i klagenemnda Erik Rinvik.

Han er overrasket over at så mange studenter strøk, både før og etter klagebehandlingen. Det var enighet i klagenemnda om hvilke kandidater som skulle få medhold i klagen, og Rinvik understreker at han ikke har ord på seg for å være snill.

– Jeg pleier ikke å la tvilen komme kandidaten til gode, sier Rinvik.

Sjokkerende

– Dette var en sjokkerende høy strykprosent. Studentene på dette semesteret er ikke spesielt svake, snarere tvert imot. Men mange har prestert veldig dårlig til denne eksamenen, sier faglig leder for syvende semester Per Brodal.

Han legger likevel ikke all skyld på studentene.

– Den ene øyeoppgaven som ble gitt var uheldig. Oppgaven var såpass komplisert at det var lett for en nybegynner å gå seg vill, sier Brodal.

– Hvorfor har to eksamenskommisjoner vurdert besvarelsene så ulikt?

– Noe av problemet er at sensorveiledningen ikke ga rom for alternative tolkninger av oppgaveteksten. Den første eksamenskommisjonen burde forholdt seg mer skjønnsomt til sensorveiledningen, slik klagenemnda helt riktig gjorde, sier Brodal.

Grunnet rask saksbehandling slapp studentene som fikk medhold i klagen å ta konte–eksamen.

Av Marianne Johansen

Medisinstudenter som får medhold på eksamensklagen må på grunn av lange saksbehandlinger likevel ta konte–eksamen.

2002-03-06

– Det er frustrerende å måtte ta eksamen på nytt før en har fått svar på klagen, sier medisinstudent Lise Nohr (27).

Dersom medisinstudenter stryker til eksamen har de mulighet til å ta en konte–eksamen slik at de slipper å «dumpe» et semester. Men på grunn av lang klagebehandling får ikke studentene vite om de har fått medhold før konte–eksamenen har vært.

– Det er utrolig dårlig ressursbruk for fakultetet. Hadde de bare vært litt raskere med bedømmelsen, hadde både de og jeg sluppet å bruke ressurser på ny eksamen og ny sensur, sier Nohr.

Hun hadde eksamen i juni, og først i august fikk hun vite at hun hadde fått medhold i klagen sin. Da hadde hun allerede bestått konte–eksamenen. Studenter som klager etter eksamenen i januar mister som regel mye undervisning i det påfølgende semesteret fordi de i stedet forbereder seg til konte–eksamenen.

– Det er ingen vits å klage for medisinstudenter, for vi må jo ta konte–eksamenen uansett, sier medstudent Kristine Lund.

Ferieavvikling

– Studentene har ifølge Forvaltningsloven rett til tre ukers klagefrist. Etter ønske fra studentene skal konte–eksamenen avvikles raskest mulig. Dermed er det ikke andre alternativer enn å avvikle kontinuasjonseksamen før klagebehandlingen er ferdig, sier seksjonssjef for studieavdelingen ved Medisinsk fakultet Jens Andreas Wold.

– Det bør vel være mulig å behandle en klage på fire til fem uker?

– Noen ganger tar nok klagebehandlingen litt lenger tid enn vi kunne ønske. Men om sommeren er det generelt vanskelig å få tak i sensorer på grunn av ferieavvikling, sier Wold.

Marianne Johansen