Vil saksøke Universitetet
Hovedfagsstudentene Nina Grini og Vibeke Meijer har ventet et halvt år på å få veileder. Nå vurderer de erstatningskrav mot Universitetet for tapt arbeidsfortjeneste.
– Vi skal egentlig være ferdige med hovedoppgaven i april, men har ingen sjanse til å rekke det. Nå vil vi undersøke mulighetene for å saksøke Universitetet for tapt arbeidsfortjeneste, sier Vibeke Meijer.
Sammen med medstudent Nina Grini går hun på profesjonsstudiet i pedagogikk. Meijer og Grini begynte arbeidet med hovedoppgaven i august i fjor, men står fortsatt uten en fast veileder.
Et ekstra semester med studielån og tap av et halvt års jobbinntekt vil, med renter til Lånekassen, utgjøre cirka 225 000 tapte kroner for hver av de to.
Håpløs praksis
Alle profesjonsstudenter må skrive under på en avtale som gir dem rett til 40 timers veiledning innenfor en ramme av to år. En studiekonsulent skal oppnevne veileder, eventuelt hjelpe studentene med å skaffe ekstern veiledning.
– Denne praksisen fungerer ikke. Vi vet om flere eksempler på at studenter selv må gå fra dør til dør på jakt etter veiledere, men får nei fordi de ansatte er overarbeidet, sier Meijer.
Per i dag finnes det ingen tall på hvor mange studenter som mangler veiledning ved Universitetet.
Hun og Grini har fulgt alle frister, innkalt instituttledelsen til møter og hatt jevn kontakt med studiekonsulenten uten at det har løst problemet.
Studiekonsulent ved Pedagogisk forskningsinstitutt Hanna Ekeli innrømmer at studentene har krav på å få tildelt veileder.
– Noen ganger er det rett og slett vanskelig å skaffe veileder fordi mange studenter vil skrive innenfor samme fagfelt, sier Ekeli.
Fortvilet oppdragsgiver
Meijer og Grini skriver oppgave om personlighetstyper i teamarbeid på oppdrag for rekrutteringsfirmaet Cubics. Simen Sørensen er studentenes kontakt i Cubics, og er svært misfornøyd med Universitetets rolle i saken.
– Jeg blir fortvilet. Det skal være Universitetets oppgave å sikre kvaliteten på studentenes arbeid. I denne saken har jeg selv måtte bruke mye tid på dette. Det forhindrer også at arbeidet de gjør blir så objektivt som vi hadde ønsket, sier Sørensen.
Han vil tenke seg om to ganger før han setter ut et slikt oppdrag til Universitetet igjen.
– Ønsker ikke Universitetet at studenter skal få erfaring fra yrkeslivet? Hvis det er intensjonen, må den følges opp i konkret handling, mener Sørensen.
Rettslig prøving
– Det er viktig for Universitetet å ha et samarbeid med næringslivet, og da er ikke dette en heldig situasjon, sier studie– og forskningsdirektør Toril Johansson.
– Er det noe poeng med hovedfagsavtaler hvis de ikke er forpliktende for Universitetet?
– Det viktige er at vi er tydelige på hva vi kan tilby studentene, og at det følges opp ved instituttene, sier Johansson.
– Forstår du at studentene vil søke erstatning?
– Studentene kan selvsagt vurdere et erstatningskrav, men da må de sannsynliggjøre at Universitetet har påført dem et inntektstap. Det ville være en helt ny type sak, så da måtte vi nok vurdere en rettslig prøving, sier Johansson.
Vil være historisk
– For at studentene skal vinne frem med et erstatningskrav må det påvises et ansvarsgrunnlag; at Universitetet har hatt muligheten til å ordne opp i saken, men ikke gjort det, sier professor i erstatningsrett Viggo Hagstrøm.
Professoren kjenner ikke til at det har blitt fremmet slike krav mot Universitetet tidligere, men ved private utdanningsinstitusjoner finnes det flere eksempler på lignende saker.
– Prinsippet er at hvis skaden skyldes manglende ressurser ved Universitetet, vil Universitetet gå fri. Det blir Universitetets oppgave å begrunne at det er slik, sier Hagstrøm.
