Nær 5000 universiteter og høgskoler krever at høyere utdanning skal holdes utenfor når Verdens handelsorganisasjon (WTO) starter arbeidet med en ny frihandelsavtale.

FOTO: Åshild Støylen

– Med denne avtalen vil det gjelde samme regler for handel med pølser og handel med utdanning. Men utdanning er så viktig for språk, kultur og demokratibygging at det offentlige må beholde styringen, sier Tove Bull.

Hun leder Universitets– og høgskolerådet som har underskrevet de 5000 institusjonenes opprop til WTO på Norges vegne.

Saksøkt for statsstøtte

Universitetslederne mener konsekvensene av å la høyere utdanning inngå i avtalen er for dårlig utredet. De får støtte fra Jakob Henricson, leder i den svenske studentunionen ESIB.

– Dersom utdanning blir en del av frihandelsavtalen, kan konsekvensen bli at et amerikansk universitet med en filial i Stockholm kan stevne den svenske stat for å gi støtte til universitetene fordi det vrir konkurransen. Resultatet kan bli at utdanningssektoren overlates helt til markedet. Det tror vi ikke er bra, sier Henricson.

Uklar avtale

Frihandelsreglene gjelder ikke for offentlige tjenester som ikke er tilbudt «verken på kommersiell basis eller i konkurranse med private tilbydere». Universitetslederne mener dette gir dårlig beskyttelse, siden utdanningssystemet er preget av en miks av private og offentlige aktører. I Norge tilbyr for eksempel både Universitet i Oslo og Bjørknes privatskole kurs i ex.phil. Betyr dette i såfall at statsstøtten til Universitetet er ulovlig konkurransevridning? WTO–sekretariatet har innrømmet at paragrafen er uklar.

Heller ikke Bull er beroliget over norske myndigheters tidligere forsikringer om at offentlig utdanning ikke vil bli berørt av frihandelsavtalen.

–De amerikanske forhandlerne foreslår dette for at det skal bli forandringer, sier Bull.

Hun mener små språksamfunn som Norge er de som har mest å tape på frihandelsregler som kan begrense statens mulighet til å favorisere norsk språk og historie i undervisningen.

Frykter kundetilpasset pensum

Universitetslederne mener at selve prinsippet med å definere utdanning som handelsvare er skummelt.

– Australia leder an i å kommersialisere høyere utdanning. Wolongong University har en filial i Dubai som underviser rike, muslimske kvinner i vestlig litteraturvitenskap. Men pensumet er tilpasset slik at en unngår sex og annet som ikke sømmer seg muslimske kvinner, sier Bull.

Hun mener dette er et eksempel på hva som skjer når pengejakten styrer universitetene:

– I handelstankegang har kundene alltid rett. Som forskere må vi tenke på hva studentene bør vite, ikke bare hva de vil ha, sier Bull.

Fattige universiteter som lokker studenter med lettbestått eksamen er blant konsekvensene etter at Australia har gjort utdanning til handelsvare.

– Antallet studenter per lærer har økt kraftig, det er et tydelig tegn på at studiekvaliteten er blitt dårligere, sier professor Simon Marginson.

Han har studert konsekvensene av at Australia omorganiserte universitetssystemet på åttitallet. Målet var at universitetene skulle skaffe seg større inntekter fra skolepenger og oppdragsforskning fra næringslivet. Utsiktene til store inntekter gav staten en unnskyldning for å kutte bevilgningene, men inntektene fra private økte ikke tilsvarende.

Gebyrstipendgull

– Tanken var at universitetene ville bli bedre om de måtte konkurrere om studentene for å få penger. Men følgene er at de ikke tør å si fra om at kvaliteten blir dårligere når statsstøtten krymper. Det kunne skremt vekk studenter og skolepengene deres og slik føre til enda mindre inntekter, sier Marignson.

Utenlandsstudenter, mange fra Norge, er blitt populære siden de må betale mer enn sine australske medstudenter.

Universitas har tidligere skrevet om en forskningsrapport som sier at universitetene i Australia senker kravene til bestått eksamen for å lokke til seg flere utenlandsstudenter.

Advarer Norge

I Norge prøver en nå å få universitetene til å skaffe seg større inntekter fra privat sektor. Bedrifter får skattelette for å investere i forskning og universitetene får rett til inntekter fra patenter på forskernes oppdagelser. Marginson advarer mot å satse på at næringslivet vil finansiere mye av forskningen.

– Etter 15 års satsing på kommersialisering har universitetene i Australia bare fem prosent av inntekten fra næringslivet. Norge og Australia ligner, vi er land med små bedrifter og råvarebasert næringsliv, sier han.

I 1985 brukte Norge og Australia like stor andel av BNP på investeringer i kunnskap. I 1998 var situasjonen en annen; da hadde andelen økt til 8,8 prosent i Norge mens den hadde falt til 6,15 i Australia, viser statistikk fra OECD.