Akademikerbarn vinnere i arbeidslivet
Har du to foreldre med høyere utdannelse? Da er det høyere sannsynlighet for at du får:
GODE ANER: Eystein Dahl er sønn av to akademikere. Det gir ham bedre odds på arbeidsmarkedet.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
- Jobb etter endt utdanning
- Bedre lønn
- Studierelaterte arbeidsoppgaver i jobben
- Forskerstipend
Hvis foreldrene dine derimot kun har bakgrunn fra grunnskolen, må du se deg slått på målstreken i rotteracet – i hvert fall statistisk sett.
– Tidligere studier kan tyde på at dette kommer av ulikt nettverk. Det viser seg at uteksaminerte kandidater som har to foreldre med høyere utdanning har større nettverk enten gjennom foreldre, venner eller naboer, sier forsker ved Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU), Vibeke Opheim. Hun står bak undersøkelsen ”Like muligheter, men ulikt utbytte?”, som er basert på data samlet inn blant uteksaminerte kandidater fra 1987 til 2001.
Hvis du er akademikerbarn, er sannsynligheten for arbeidsledighet etter endt utdanning seks prosent. Hvis ingen av foreldrene dine er akademikere, er sannsynligheten sju prosent.
– Barn av foreldre med høyere utdanning får noe bedre karakterer, og dermed ser de ut til å være bedre beskyttet mot arbeidsledighet, forklarer Opheim.
I tillegg varierer sannsynligheten for å få en jobb som ikke har noe med utdannelsen å gjøre med ett prosentpoeng: Med to akademikerforeldre er den fire prosent, uten høyere utdannet opphav er den fem prosent. Ikke overraskende viser det seg at dette i mindre grad gjelder realister, sivilingeniører eller lærere.
– Blant humanister, samfunnsvitere, jurister og helsefagkandidater finner vi enkelte sosiale forskjeller når det gjelder irrelevant arbeid, sier Opheim.
Mer penger
Akademikerbarn i heltidsarbeid har også høyere gjennomsnittlig månedslønn. Riktignok er ikke forskjellen større enn rundt én prosent av kandidatenes gjennomsnittlige lønn, men selv om forskjellene ikke er så store, er de likevel systematiske gjennom 15 år, viser undersøkelsen. Som om ikke det skulle være nok, går det også frem av undersøkelsen at akademikerbarn har tre prosents sjanse til å ende opp i en stipendiatstilling, mot to prosent blant lekmannsbarn.
Likevel finnes det en trøst for deg uten foreldre som er skolert i modus ponens og vitenskapsfilosofi: Sannsynligheten for å få fast ansettelse er 59 mot 55 prosent.
Nettverk og kunnskap
Leder ved Karrieresenteret Vidar Grøtta er ikke overrasket.
– Sosial ulikhet reproduseres på alle samfunnsområder. Nettverk og kunnskap om arbeidsmarkedet er viktig, og det er en fordel med umiddelbar nærhet til det i familien. Karrieresenteret prøver jo nettopp å sikre like muligheter i forbindelse med studier og jobbsøking generelt, sier Grøtta.
Professorsønn
Faren til Eystein Dahl er professor emeritus i Historie, det samme faget som moren har hovedfag i. Selv studerer han sanskrit, og regner med å være ferdig med magistergraden i løpet av høsten. Etter det planlegger han å søke forskningsstipend.
– Jeg vil ikke påstå at jeg har fått et bedre nettverk gjennom foreldrene mine. Det nettverk jeg har, har jeg bygget opp på egen hånd, men valgene jeg har gjort er nok til en viss grad betinget av at jeg kommer fra en akademikerfamilie, sier han.
Men han ser en klar karrieremessig fordel med akademiske foreldre.
– Den intellektuelle ballast jeg har med meg hjemmefra har utvilsomt vært av avgjørende betydning for mitt engasjement i studiene og de resultater jeg har oppnådd.
