Fortsatt for få kvinnetilsettinger
Hitill i år er kun én kvinne ansatt som professor I ved UiO. Nå vil fakultetene sette økonomiske virkemidler på saken.
BLANT LIKEMENN: Førsteamanuensis Hilde Bojer har 28 vitenskapelige kolleger på Økonomisk institutt. 27 er menn.
FOTO: Fredrik Arff
Av seks nytilsetninger til professor I–stillinger i år er kun én kvinne. Dette tilsvarer 17 prosent, fortsatt godt unna Universitetets måltall om 30 prosent kvinner. Samtidig begynner fakultetene nå å bli ferdige med sine utkast til handlingsplaner for likestilling. Harriet Bjerrum Nielsen, medlem av tilsetningsutvalget og professor ved Senter for kvinne– og kjønnsforskning, håper disse planene kan bidra positivt.
– 17 prosent er helt uakseptabelt. Vi håper på gode handlingsplaner som er rettet inn mot hvert enkelt miljø, for problemstillingene er ulike på de forskjellige fagene, sier Bjerrum Nielsen.
– For lite konkret
Matematisk–naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) foreslår i sitt forslag blant annet at fakultetet kan premiere institutter med stipendiatstillinger om de klarer å oppnå økt kvinneandel, samt delfinansiering av kvinnelige professor II–tilsettinger. Samfunnsvitenskapelig fakultet mener også at økonomiske virkemidler kan være på sin plass, enten for å stimulere til tiltak eller belønne resultater.
Arnfinn Andersen i Komité for integrering av likestilling i universitets– og høgskolesektoren synes fakultetene er for lite konkrete på hva som egentlig er utfordringen og problembakgrunnen.
– For å komme videre, må man gå bort fra de abstrakte måltallene og heller gå inn på ting som arbeidsmiljø, faglige prioriteringer, fleksibilitet i arbeidssituasjonen og utvikling av mer samarbeid. Man bør forhøre seg med de enkelte kvinner og menn ved fakultetene for å få litt føling med hva som oppleves som reelle behov, mener Andersen.
Vanskelig for verstinger
Økonomisk institutt er en av verstingene ved Universitetet når det gjelder likestilling. Alle professorene er menn og kun to kvinner er blant de fast ansatte i vitenskapelige stillinger.
– Vi erkjenner at vi har et problem. Kjønnsfordelingen er for dårlig, sier fungerende nestleder ved instituttet Tore Nilssen.
Han synes det er synd at man ikke lenger kan øremerke stillinger til kvinner.
– De virkemidlene som står igjen er begrensede.
Nye perspektiv
Hilde Bojer er en av to kvinnelige førsteamanuenser ved Økonomisk institutt. Hun mener det blir et bedre fag om man rekrutterer kvinner.
– En høy kvinneandel skaper en forskjell på innholdet i faget. Dette er noe vi kjenner til fra andre fag; kvinner toger inn og gjør en forskjell, mener Bojer.
Hun har helt konkret erfart hvordan hun som kvinne kunne bidra med nye innfallsvinkler.
– Jeg har jobbet med inntektsfordeling, forskjeller i egen inntekt mellom kvinner og menn. Det vanlige er å se på husholdets inntekter under ett, og slik kommer ikke forskjellene mellom kvinner og menn frem, poengterer hun.
Bojer trekker frem de lukkede ansettelsesprosessene som noe av bakgrunnen for at situasjonen er som den er.
