Studenthyblene kan bli dyrere
Innstramminger i revidert nasjonalbudsjett kan gi dyrere leie på studentbyene og stopp i bygging av boliger for funksjonshemmede.
FRYKTER PRISØKNING: Styreleder i SiO Christoffer Wiig er bekymret for at leieprisen går opp når finansieringen blir mer avhengig av utlånsrenten i Husbanken.
Det foreslås i revidert nasjonalbudsjett at bidraget fra Utdannings– og forskningsdepartementet (UFD) til bygging av studentboliger skal reduseres til 50 prosent av kostnadene fra dagens 60 prosent. Resten av byggekostnadene skal finansieres av Husbanklån, med 50 års løpetid mot dagens 30.
Styreleder i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) Christoffer Wiig frykter forslaget kan få konsekvenser for leieprisene.
– Dette er uproblematisk dersom renten holder dagens lave nivå, men om den stiger, vil det gi vesentlig høyere husleie på studentbyene, sier Wiig.
Statssekretær Bjørn Haugstad i UFD medgir at dette vil gjøre husleien mer avhengig av rentenivået, men tror den nye ordningen vil ha positiv effekt på utbyggingen.
– Ved å øke løpetiden og innskrenke forhåndstilskuddet får vi mulighet til å bygge ut mer, samtidig som husleien ikke trenger å økes mye.
Departementet foreslår å ta dette inn i statsbudsjettet for 2005.
Belastning i fremtiden
Leder Trond Enger i Norsk studentunion tror man skyver problemene foran seg ved denne ordningen.
– På kort sikt kan dette gi bygging av flere studentboliger. På lang sikt skyver man utgifter foran seg og man gjør husleien mer sårbar for rentestigning. Dersom man bygger mange boliger i dag, må de pusses opp om tretti år, og med femti års løpetid har man da fortsatt lån og kan få problemer med å finansiere vedlikehold, sier Enger.
Enger får støtte av professor ved Økonomisk institutt Nils Henrik von der Fehr.
– Ordningen vil totalt sett øke kostnadene for samskipnaden selv om det på kort sikt gir reduksjon i utgiftene. På sikt må dette bety at de blir dyrere å finansiere studentboliger, og høyere utleiepriser, sier han.
Funksjonshemmede nedprioriteres
UFD ønsker ikke å videreføre kravet om at ti prosent av studentboligene som bygges skal være tilpasset funksjonshemmede.
– Ettersom kun ti prosent av disse boligene brukes, ser vi ikke noen hensikt i å opprettholde dette kravet. Samtidig kan nok tilbudet formidles bedre enn i dag, sier Haugstad.
Han presiserer at departementet likevel kan gi krav om andel boliger tilpasset funksjonshemmede i forbindelse med hver bevilgning. Han lover også at det vil bli aktuelt å gjeninnføre det generelle kravet hvis oppslutningen går kraftig opp.
– UFD nedprioriterer med dette prinsippet om lik rett til utdanning for alle, sier Wiig.
Å fjerne kravet vil senke SiOs utgifter ved bygging av studentboliger, men det er ifølge Wiig for tidlig å si om dette vil føre til at SiO bygger færre boliger for funksjonshemmede.
