Studenter med realkompetanse søker seg til høgskolene
Sliter ved UiO
Studenter med realkompetanse viser en langt lavere studieprogresjon enn andre studenter.
VIRKELIGHETSERFARING: – Jeg er i stand til å håndtere hus, barn og fire fem arbeidsplasser. At jeg da ikke skulle være kompetent til å studere ved Universitetet, ville vært ren idioti, sier Vera Micaelsen, NRK–programleder og student ved Teologisk fakultet.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
Forrige studieår avla studenter med studiekompetanse gjennomsnittlig 33,4 studiepoeng, mot 21,3 poeng for realkompetansestudentene.
– Studenter ved UiO har generelt dårlig studieprogresjon, og studenter med bakgrunn i realkompetanse gjør det enda dårligere, sier Hanne Krogh, seksjonssjef ved studie– og forskningsadministrativ avdeling ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Vi må se det i øynene at den type realkompetanse som jobberfaring gir, er vanskelig å omsette i studieprogresjon. Yrkeserfaring er et godt motivasjonsgrunnlag og gir et praktisk grep om faget, men er ikke uten videre et godt grunnlag for mer teoretiske studier, sier Arild Underdal, rektor ved UiO.
Underdal mener uansett UiO til en viss grad bør ta inn realkompetansestudenter.
Lav andel ved UiO
Kun ti prosent av realkompetansesøkere søker seg til universitetsstudier. Hele 83 prosent ønsker å studere ved statlige høgskoler. For søkere med studiekompetanse var fordelingen henholdsvis 35 og 55 prosent. Dette viser en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU).
– Mange har flere års erfaring fra arbeidslivet og ønsker seg en kort yrkesrettet utdannelse. Det er derfor som ventet at høyskolene merker størst pågang, sier Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet.
Ifølge rapporten søker de i størst grad til utdannelser innenfor helse– og sosialfag, der opparbeidet erfaring fra helsesektoren kan inngå i godkjent realkompetanse.
Ren og skjær fornuft
– Det er et strålende tilbud at en kan komme inn på Universitetet på bakgrunn av virkelighetserfaring. Det er reint vrøvl å tro at de estimerte antall år på skole er det eneste som kvalifiserer for studier, sier Vera Micaelsen, NRK–kjendis og opptatt som student ved Teologisk Fakultet (TF) på bakgrunn av realkompetanse våren 2002.
Hun fikk godkjent syv års erfaring som journalist pluss erfaring fra butikk– og restaurantbransjen. I tillegg har hun to år fra videregående skole med tegning, form og farge, drama og musikk.
Høsten 2001 ble Realkompetansereformen innført. Den innebærer at en kan få godkjent kompetanse tilegnet gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter og lignende som grunnlag for opptak til høyere utdanning.
