Norsk utdanning eller perfekte norskkunnskaper holder ikke for norske arbeidsgivere. Ikke–vestlige innvandrere med høy utdanning diskrimineres uansett.

2004-04-20

Ikke–vestlige innvandrere med høyere utdanning har opptil dobbelt så stor sjanse for å bli arbeidsledig etter uteksaminering, sammenlignet med etniske nordmenn. Og det uansett om innvandrerne snakker godt norsk eller har norsk utdanning. Dette viser en ny rapport fra Norsk Institutt for studier av Forskning og Utdanning (NIFU).

Etnisitet avgjørende

– Det burde ikke komme som en bombe for noen at ikke–vestlige blir ansatt sjeldnere, sier Liv Anne Støren, sosiolog og forfatter av rapporten.

Støren har likevel gjort flere overraskende funn.

– Norskkunnskaper så ut til å ha liten betydning. Hvorvidt de var utdannet i Norge eller utlandet gjorde heller ingen merkbar forskjell. Det eneste som syntes å bety noe, var at de var ikke–vestlige, fortsetter hun.

Hun har i den nye undersøkelsen foreløpig ikke undersøkt hvilke studier som var mest usikre, men tidligere studier viser at naturvitenskap og teknologi er blant de mest utsatte for arbeidsledighet blant innvandrere.

Kostbar prosess

Informasjonsdirektør i NHO, Finn Langeland, mener at det er grunn til å frykte at fordommer fortsatt gjør seg gjeldende når folk skal ansettes.

– Dessuten er nok en del skeptiske til om papirene de har dokumenterer faktisk kompetanse, det har vært en del eksempler på at folk har forfalsket papirer.

Selv om det er en kostbar prosess å hente inn slik informasjon, har Langeland tiltro til at norske bedrifter gjør det forarbeidet som er nødvendig.

– Norge trenger kompetente mennesker, enten de er fra India eller Hokksund, sier han.

Ofte overkvalifiserte

I tillegg, når innvandrere engang får jobb, har de langt større sjanse for å få en jobb de er mer overkvalifisert til enn nordmenn.

– Jeg fant klare forskjeller mellom ikke–vestlige og andre i andel som var i en jobb de var overkvalifisert for, sier Støren.

Dette syntes hun var overraskende i og med at hun ikke har funnet slike forskjeller når hun tidligere har undersøkt dette.

Hadde opplevd arbeidsledighet i løpet av perioden etter uteksaminering (prosent)

Etnisk norske, med utdanning fra Norge: 11,5

Ikke–vestlige, med utdanning fra Norge: 25,3

Ikke–vestlige, med utdanning fra utlandet: 27,3

Kilde: NIFU

Peter Vollset • Jørgen Svarstad • Kristian Ridder–Nielsen (foto)

2004-04-20

I 1999 kom Jamal Safi til Norge fra Palestina, med fem års ingeniørutdanning på CV–en. Han har siden tatt flere ingeniøremner ved NTNU og søkt på over femti jobber, men fortsatt ikke fått napp. Safi er nå utplassert av Aetat som vedlikeholdsingeniør i Oslo Sporveier, en jobb han som sivilingeniør er overkvalifisert for. Safi tror norske arbeidsgivere har fordommer.

– Det er vanskelige tider for ingeniører, og utlendinger kommer bakerst i køen. Arbeidsgivere bruker ikke ressurser på å sette seg inn i papirene mine når de har hundre søkere på en stilling.

Safi har nå gitt opp å søke ingeniørjobber, men skal i stedet å studere pedagogikk for å bli lærer.

Utplassert gjennom Aetat Vedlikeholdsingeniør Oslo sporveier prosjekt som er forbeholdt innvandrere. Overkvalifisert. Er sivilingeniør