Venstre vil fjerne normalfordeling
Venstres landsmøte gikk sist helg inn for å avskaffe normalfordeling av karakterer.
Mot normalt: Parlamentarisk leder i Venstre Trine Schei Grande vil Gauss–kurven til livs. Hun vil også at studenter skal få studielån uansett hvor mye de tjener.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Uttalelsen ble vedtatt etter forslag fra Norges liberale studentforbund. I samme vedtak gikk Venstre også imot den øvre inntektsgrensen for rett til full studiestøtte som i dag er på 100 000 kroner i året.
Vedtaket bryter på flere punkter med politikken Venstre selv har vært med på å føre gjennom deltakelse i regjeringen.
Parlamentarisk leder i Venstre Trine Schei Grande lover å følge opp vedtaket, men avviser at det utgjør et problem for samarbeidet om utdanningspolitikk i regjeringen.
– Dette er ikke en sak som vil få noen store utslag for vår deltakelse i regjeringen, sier hun.
– Uproblematisk
En av de politisk vedtatte målsetningene bak karakterreformen regjeringen i høst innførte, er at den skal være i overensstemmelse med ECTS–skalaen. En direkte overførbarhet til dette systemet forutsetter en normalfordeling av karakterene som blir gitt ved norske utdanningsinstitusjoner.
Statssekretær i Utdannings– og forskningsdepartementet Bjørn Haugstad synes Venstres utspill mot dette er uproblematisk.
– At Venstre tar opp problemer som har oppstått i sammenheng med innføringen av det nye karaktersystemet er helt uproblematisk. Regjeringen har nemlig aldri tatt til orde for normalfordeling av karakterer, men har ønsket å knytte karaktersystemet opp til ECTS tabellen med visse forbehold, sier han.
Full uttelling
I tillegg vedtok Venstre å oppmuntre aktørene innen høyere utdanning til å satse mer ressurser på veiledning i stedet for obligatorisk undervisning.
President i Norges liberale studentforbund Knud Edmund Berthelsen er svært fornøyd med at samtlige av deres forslag ble innlemmet i landsmøtevedtaket.
Han går sterkt ut mot at staten skal sette begrensinger for hvor mye en student kan tjene for å få studielån.
– Det bør være opp til den enkelte å avgjøre hvor mye man ønsker å jobbe ved siden av studiene. Så lenge studentene overholder øvrige avtaler med Lånekassen, bør ikke staten gå inn og styre hva de gjør utenom studiene, sier han.
Statssekretær Bjørn Haugstad er uenig i dette.
– Studielån er et offentlig gode som skal gjøre det mulig for alle å ta utdanning. Jeg kan ikke se hvorfor noen med en årlig inntekt på 300 000 kr trenger dette.
