Frykter misbruk av strykkarakter
Leder i Norsk studentunion Trond Enger frykter at økonomiske hensyn kan presse Universitetet til å stryke kandidater fremfor å beskylde dem for fusk.
Krever oppklaring: Trond Enger ønsker klarere skillelinjer mellom hva som er «fusk» og hva som er «feil bruk av kilder».
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
Forrige uke skrev Universitas om en markant økning i antall plagieringssaker ved universitetene. Trond Enger frykter at problemet vil vedvare, og samtidig gjøre universitetene mer tilbøyelig til å bruke strykkarakterer.
– Universitetene vil spare mye penger på å stryke kandidater for feil bruk av kilder, i stedet for å beskylde dem for fusk, sier han.
Færre rettigheter
En student som mistenkes for fusk kan kreve saken behandlet i Universitetets sentrale klagenemnd. En slik sak koster Universitetet mellom 20 og 30 000 kroner i advokathonorar. Universitetet er nemlig pliktige til å betale for kandidatens juridiske bistand ved en eventuell klagesak. Denne prosessen er ikke påkrevd dersom studenten blir strøket.
– De er viktig for studenters rettssikkerhet at det klare retningslinjer om hva som kan betegnes som fusk og hva som er feil bruk av kilder. I dag er det opp til hver enkelt institusjon å tolke regelverket, sier Enger.
Truer bruken av «fusk»
Nestleder i Universitets– og høgskolerådet (UHR) Gunnar Stave er enig med Enger i at økonomiske belastninger kan komme til å true bruken av kategorien «fusk» ved norske studieinstitusjoner.
– Det kan rett og slett bli for dyrt for institusjonene å beskylde studentene for plagiering. Dette er synd, det er nemlig stor etisk forskjell på feil bruk av kilder og bevisst kopiering av andres materiale, sier han.
Fagmiljøene bestemmer
– Det er de enkelte fagmiljøene som avgjør hvorvidt det er grunnlag for mistanke om fusk. De er ikke direkte berørt av utgiftene ved behandlingen av en eventuell klagesak. Dette har Universitetet satt av penger til sentralt, sier Toril Johansson, studiedirektør ved Universitetet i Oslo.
Hun vedgår at Universitets– og høgskoleloven åpner for skjønn i forhold til hvorvidt et tilfelle kan betegnes som fusk eller feil kildebruk. For at noe skal karakteriseres som fusk må det foreligge skjellig grunn til å tro at studenten har handlet med forsett. Likevel understreker Johansson at forskjeller mellom ulike fag kan gjøre det krevende å etablere felles retningslinjer for hva som er hva.
