Rekordlav strykprosent ved UiO
Rektor håper bedre studiekvalitet er mye av grunnen når ferske tall viser rekordfå stryk og stor økning i produktivitet fra studentene.
Universitetet i Oslo (UiO) kunne i går kveld som første universitet legge frem komplette tall for eksamensavvikling etter kvalitetsreformen. I tillegg til økt studieprogresjon viser tallene at strykprosenten har gått kraftig ned, fra 12,2 for 2002 til 8,8 for 2003.
– Dette er svært gledelige tall. Vi håper mye av det kan tilskrives endringene og arbeidet vi har lagt ned i forbindelse med kvalitetsreformen, sier rektor Arild Underdal.
Flinkere studenter avgjørende
Selv om det er mindre stryk på alle fakultet, er det særlig en kraftig forbedring på Ex.phil og også markant bedring på Historisk–filosofisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) generelt som forsterker nedgangen i strykprosent.
– Tallene er noe bedre enn vi hadde forventet, selv om all erfaring viser at den bedringen vi har hatt i oppfølgning av studentene skal gi et positivt utslag på eksamensresultatene. Det er spesielt hyggelig at tallene er så gode på Ex.phil, et fag hvor vi har slitt med masseundervisning og laber studieinnsats
Underdal tror en annen grunn til det gode resultatet er at det var mange søkere i fjor høst, og at Universitetet dermed fikk flere studenter med høyere karakterer fra videregående. Tendensene fra fag som hadde høye opptakskrav i fjor høst bekrefter i følge Underdal dette. Samtidig understreker han at ikke alle har opplevd nedgang i stryk.
– På en del introduksjonskurs for nye studenter på Matematisk–naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat) er det fortsatt en alt for høy strykprosent. Dette henger nok sammen med dårlige forkunnskaper, tror Underdal.
Mat.nat på stedet hvil
Universitas har tidligere i år skrevet om rekordhøy studiepoengproduksjon både ved SV og HF. Nå viser det seg at denne økningen ikke gjør seg gjeldende for Mat.nat, det tredje store fakultetet som kvalitetsreformen har inntatt.
– Dette er egentlig ikke så overraskende. Mat.nat. var i utgangspunktet organisert mer likt det kvalitetsreformen krever, og de har også hatt lavere pågang.
Det er heller ikke nevneverdige økninger i studiepoengproduksjon på Teologisk, Juridisk eller Utdanningsvitenskapelig fakultet.
Ettersom Universitetet får endel av bevilgningene sine på grunnlag av avlagte studiepoeng, betyr den generelle produksjonsøkningen også et økt tilskudd over statsbudsjettet for 2005.
– Dette er så klart gledelig, men det at disse tallene tyder på økt studiekvalitet er mye viktigere, sier Underdal.
Ifølge ham vil disse midlene i utgangspunktet fordeles etter poengproduksjon, men det vil også gjøres noen overføringer for å støtte opp om fag som har få studenter.
