Studieløfter skal holdes
HFfakultetet feilinformerte Alexander Jansen når de sa at han kunne fordype

NÅDDE FREM: Alexander Jansen får likevel lov til å studere medievitenskap, ettersom Universitetet feilinformerte ham.
FOTO: Ingjerd Sørlie
seg i medievitenskap. Men Universitetet må holde det de lover.
Det var mulighetene for en mastergrad i medievitenskap som gjorde at Alexander Jansen begynte på program for Europeiske og amerikanske studier. Programmets nettside og en studiekonsulent opplyste at studenter halvveis i bachelorgraden kunne velge en 80 studiepoengs gruppe i medievitenskap, som igjen skulle kvalifisere til masterstudier i medievitenskap. Flere måneder ut i studiet fikk han vite at han likevel ikke kunne velge 80gruppa.
Jeg ble veldig frustrert, og fryktet at studieplanene mine skulle gå i
vasken, sier Jansen.
Universitetets problem
Han forteller at han ble møtt med liten forståelse blant HFfakultetets
studieveiledere.
Det var liksom ikke noe å gjøre med, sa de. Det virket ikke som om de tok det
særlig tungt at feilinformasjonen kunne ødelegge mitt studieløp, forteller han.
Etter å ha klaget skriftlig til rektor fikk Jansen og de andre studentene på kullet likevel innrømmet retten til å ta 80gruppa. Toril Johansson, direktør ved Studie og forskningsadministrativ avdeling, bekrefter at dette er universitetets generelle linje i «feilinformasjonssaker».
Hvis studenten handler i god tro på bakgrunn av feilinformasjon er det vårt problem, og ikke studentens, forklarer hun.
Fakta
## Alle typer opplysninger universitetet gir forplikter, både muntlige, på papir og på nettet.
## Studenten har selv undersøkelsesplikt. Du kan ikke skylde på feilinformasjon fra sudieveilederen når den riktige informasjonen ligger på nettet.
## Når gal informasjon gir studentene små ulemper, mens det vil gi universitetet veldig mye medarbeid å rette opp feilen, kan det hende linjen ikke blir fulgt.












