Annonse

annonser i Universitas

Overflod av A–er

Nye tall tyder på at det kan bli vanskeligere for jusstudenter på profesjonsstudiet å få karakteren A enn det har vært så langt.

I perioden 2000 til 2003 fikk 21,7 prosent av profesjonsstudiene ved Juridisk fakultet karakteren A. Ved en normalfordeling skal tallene over tid ligge mellom 8–12 prosent.

– Jeg kan ikke utelukke at kandidater som tidligere ville fått A nå får B, og at kandidater som tidligere hadde fått B nå får C, sier prodekan ved det Juridiske fakultet (Jus) Finn Arnesen, som understreker at normalfordelingen beregnes over lengre tid.

Universitas har tidligere skrevet om karakterpresset på Jus, og om hvor viktig det er for jusstudentene å få A. Arnesen påpeker at det nå er valgdelen og oppgavedelen på profesjonsstudiet som skal normalfordeles, og at den mer omfattende fellesdelen faktisk tidligere er blitt normalfordelt på hvert kull. Jus innførte bokstavkarakterer på fellesdelen og valgdelen på profesjonsstudiet allerede i 1996.

Overgangsproblemer

– Det er dumt hvis overgangen til normalfordeling fører til at det blir vanskeligere å få A, sier Hanne Skrånn, som nå studerer på profesjonsstudiet på Jus, nettopp på valgdelen. Ved Universitetet som helhet ble det ved fagene som hadde innført bokstavkarakter gitt dobbelt så mange B–er som D–er, selv om antallet som får B og D skal være like mange ut ifra en normalfordeling. Historisk–filosofisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) er med på å dra snittet vekk fra normalfordelingen.

– Jeg ser at dette fører til overgangsproblemer, sier avdelingsdirektør i Studie– og forskningsavdelingen Toril Johansson.

Ifølge henne vil Universitetet bruke de anledningene som finnes for å informere om at et nytt karaktersystem ble innført høsten 2003.

Tallene kommer fra ledelsesinformasjonssystemet (LIST) som skal åpne i april. De er uoffisielle, men rimelig pålitelige, ifølge overingeniør Arvid Hansen ved Univeristetets IT–senter (USIT). Tallmaterialet er størst for jus, kun noen få emner ved de andre fakultetene innførte bokstavkarakterer før høsten 2003.

Fakta

@fakta: Normalfordeling: Karakterene skal over tid (hvor lenge avhenger av størrelsen på kullene) fordele seg på Gauskurven på følgende måte: A: 8–12%, B: 20–30%, C: 24–36 prosent, D: 20–30 %, E: 8–12%.

TIL UTTEGNER: LAG GRAFEN

Var lettere å få toppkarakter på Mat.Nat.

Statistikken over karakterene ved de forskjellige fakultetene bekrefter inntrykket om at det har vært enklere å få toppkarakter ved Matematisk–naturvitenskapelig fakultet (Mat.nat.) enn ved de «mykere» fagene på Historisk–filosofisk fakultet (HF) og Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV). Mens bare seks personer ved SV fikk 1,7 eller bedre på hovedfaget mellom 1990 og 2003, var karakteren 1,5 den hyppigst brukte på Mat.Nat. På HF var 2,1 den vanligste karakteren, mens 353 fikk 1,7 eller bedre. På bachelornivå har mat.nat i mye større grad enn HF og SV brukt de laveste ståkarakterene. Med det nye karaktersystemet skal disse forskjellene ifølge avdelingsdirektør ved Studie– og forskningsadministrativ avdeling Toril Johansson jevnes ut.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »