Bellona reagerer:
Radioaktive kilder holdes skjult
Oversikten over hvor radioaktive kilder ved Universitetet befinner seg er unntatt offentligheten på grunn av terrorfrykt.
UNØDVENDIG: Bellonas Erik Martiniussen mener Universitetet heller burde sikre seg mot tyveri ved å sikre lagre med strålingskilder.
FOTO: Ellinor Bent Dalbye
Den radioaktive kilden Universitas skrev om i forrige nummer viste seg etter målinger torsdag kveld ikke å være helseskadelig. Den var den siste av mange kilder Universitetet har undersøkt i løpet av en femårsperiode. Men rapporten fra funnene og oversikten over hvor de forskjellige kildene er lagret får ingen se.
– Lister over radioaktive kilder og lager ved UiO er etter pålegg fra statlige myndigheter unntatt fra offentligheten etter 11.september 2001, av frykt for at noen kan prøve å få tak i kildene, sier Helge Kjøllesdal, avdelingsdirektør ved informasjonsavdelingen ved UiO.
Skitne bomber
Bellona er svært misfornøyd med Universitetets hemmelighold.
– Man sikrer seg ikke mot tyveri ved å holde tilbake informasjon. Det gjør man derimot ved å sikre kildene, sier Erik Martiniussen i Bellona.
Martiniussen mener det å holde tilbake informasjon bare vil øke frykten for at noe er feil, og minske tilliten til Universitetet.
Ifølge Eva Isaksen ved Seksjon for helse, miljø og sikkerhet (HMS) følger Universitetet bare retningslinjene til Statens strålevern.
Det svenske forsvarets forskningsinstitutt avdekket nylig at det i Sverige er for lett å stjele radioaktivt materiale fra blant annet forskningsinstitusjoner. Ifølge NRK kan radioaktivt materiale brukes til å lage en såkalt «skitten bombe», som innebærer at man fester radioaktivt materiale til en sprengladning.
Anmelder Universitetet
Den radioaktive kilden som ble omtalt i Universitas i forrige uke, en nøytronmeterlogger som ble funnet i et roterom i Niels Henrik Abels hus, er ikke farlig for helsen.
– På en meters avstand avgir den en nøytronstråling på 1,6 mikrosivert per time, sier seniorforsker Tore Ramsøy ved strålevernsseksjonen på Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller.
Det betyr at hvis du holder den på fanget i femti timer vil du få en strålingsdose som tilsvarer den dosegrensen en norsk borger kan utsettes for i løpet av et år.
Allikevel vil Bellona om kort tid anmelde UiO for brudd på strålevernloven.
– Det er alarmerende at Universitetet lot det gå fem år fra den radioaktive kilden ble loggført til de tok seg av den, sier Martiniussen.
Ifølge Kjøllesdal ved UiO kan det diskuteres om bemanningen ved HMS er tilstrekkelig, og Universitetet innrømmer at kilden ikke var forskriftsmessig lagret. UiO skal nå gå gjennom sine rutiner.
