Likestillingsfiasko ved UiO
19 av 20 professorater tildelt menn
2003 ser ut til å bli et katastrofeår for likestillingsarbeidet ved Universitetet i Oslo (UiO). – Alarmerende sier likestillingsdirektøren.
SJOKKERT: Likestillingsdirektør Long Litt Woon mener det lave antallet på kvinner som er ansatt i professor I–stillinger er alarmerende.
Etter at EFTA–domstolen forbød øremerking av professorater til kvinner i januar i år, har antallet ansettelser av kvinner stupt. I oktober i år skrev Universitas at 87 prosent av alle ikke utlyste professor II–stillinger som ble besatt i perioden 2000 til 2003, gikk til menn. Nå viser det seg at de tilsvarende tallene for tilsettinger i professor I–stillinger i 2003 er enda verre. Kun fem prosent av nytilsatte professor I–stillinger ved UiO har gått til kvinner så langt i 2003.
Likestillingsdirektør Long Litt Woon er nådeløs i sin kritikk av UiOs elendige kvinnerekruttering.
– Dette er alarmerende, hvis Universitetet i for stor grad domineres av menn vil dette påvirke hva som blir gjenstand for forskning og hvordan folk generelt ser på verden. Det er viktig at man nå setter seg ned og ser på hvilke muligheter man har til å snu denne utviklingen, sier hun.
Tallenes klare tale er et sviende nederlag for Universitetes langtidsplan for likestilling 2002–2004, som setter et måltall på 30 prosent kvinner for nytilsatte professor I–stillinger.
Maskuline preferanser
En kjønnsmessig jevn fordeling av stipendiater kan tyde på at kvinner har en tendens til å falle av i rekrutteringsfasen.
Professor ved senter for kvinne– og kjønnsforskning og medlem i Universitetsstyret, Harriet Bjerrum Nielsen tror fagmiljøers preferanse for typisk «maskuline» kvaliteter kan falle uheldig ut for kvinnelige søkere.
– Jeg har som medlem av Universitetsstyrets tilsettingsutvalg fått inntrykk av at kvinner kan bli undervurdert i intervjurunder fordi de kan fremstå som mindre selvsikre og selvfremstillende enn en del mannlige søkere, sier hun.
Likestillingskonsulent ved UiO Lise Christensen mener problemet i stor grad skyldes at de utlyste professoratene favoriserer kompetanse som først og fremst besittes av menn.
– Den skjeve fordelingen tyder på at fakultetene ikke er flinke nok til å utlyse stillinger på fagområder der kvinner står sterkt, og at det fokuseres for mye på individuell kompetanse og for lite på helhet i sammensettingen av fagmiljøer, sier hun.
Få gode svar
Det medisinske fakultetet har i lengre tid ligget på bunn i forhold rekruttering av kvinnelige professorer til UiO. Dekan Stein Evensen hadde gjerne sett at det ble ansatt flere kvinner i de medisinske fagmiljøene, men har få gode svar på hvorfor de uteblir.
– Vi har færre kvinnelige enn mannlige søkere, og hvis det er slik at det er noe ved utlysningsprosessen som gjør at de føler seg mindre velkomne, ser jeg på dette som et problem. Ellers kan det være sider ved professor I–stillingene som gjør dem mindre attraktive for kvinner, sier han.
Femårsplan i stampe
Målsetningen til idégruppen som tirsdag 2. desember fremla sitt forslag til en femårsplan for likestilling, er at UiO i 2011 skal kunne feire 200–årsjubileum som verdens første kjønnsbalanserte universitet.
Forslagene om økonomiske belønninger av kvinnelige ansettelser, skjerpelse av administrative rutiner og diverse informasjons– og kulturpåvirkende tiltak ble funnet for lite spesifikke, og ble derfor sendt tilbake til studie– og forskningsadministrativ avdeling for nærmere konkretisering. Silje Winther, studentrepresentant i Universitetsstyret, er skuffet over at konkrete vedtak fortsatt lar vente på seg.
– Det er selvsagt viktig at alle vedtak som fattes er konkrete og gjennomførbare, men jeg må si at vedtaket om å utsette behandlingen bekymrer meg, sier hun.
Fakta
## Blant disse er 40 menn og 6 kvinner nytilsatt i år = 13 % kvinner.
## Av de nytilsatte ble 19 menn og 1 kvinne tilsatt i professor I–stillinger = 5 % kvinner
Kilde: Senter for kvinne– og kjønnsforskning og notat fra rektor Arild Underdal
Øremerking fortrengte likestilling
I 2002 ble det ansatt svært få kvinner i professorstillinger som ikke var øremerket.I 2002 holdt Universitetet seg innenfor kravet om 30 prosent kvinner i professor I–stillinger. Men fire av fem professorater som ble tildelt kvinner dette året, var opprettet og øremerket kvinner over statsbudsjettet. Dette virkemiddelet ble tatt i bruk for å heve kvinneandelen på fagområder der underrepresentasjonen var spesielt prekær.
– Den elendige kvinneandelen blant nytilsatte professorer kan tyde på at fagmiljøene har latt de øremerkede stillingene «ta seg av » likestillingen, og at de i realiteten har sett bort fra dette i ordinære tilsettinger, sier Lise Christensen, likestillingskonsulent ved UiO.
Øremerkingen var kun virksom i 2002, ettersom EFTA–domstolen i januar i år fant denne type kjønnskvotering EØS–stridig. Siden den gang har UiO ligget milevis fra å oppnå universitetsstyrets vedtatte målsetning.
– Det er mulig at virkemidlet med øremerkede stillinger har hatt den uheldige bieffekt at enhetene har slappet mer av med hensyn til å tenke likestilling i forhold til andre professorater som skulle besettes, sier Harriet Bjerrum Nielsen professor ved senter for kvinne– og kjønnsforskning.
