Studentene ved Universitetet i Oslo er klare i sin dom:

## Kun 8 prosent er fornøyde med informasjonen om kvalitetsreformen.

## Kun 11 prosent er fornøyde med innføringen av kvalitetsreformen.

Mappeevaluering. Bokstavkarakterer. Obligatorisk oppmøte. Informasjonskaos. Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) er ikke begeistret, viser en fersk undersøkelse.

– Jeg tror at svært mange av studentene er enige i målene bak kvalitetsreformen, men jeg skjønner at en del er misfornøyde med innføringen av kvalitetsreformen når oppmøte blir obligatorisk og loddtrekning blir brukt i opptak til studier, sier leder i Norsk Studentunion (NSU) Trond Enger.

Enger mener at obligatorisk oppmøte er en misforstått implementasjon av kvalitetsreformen. Han ønsker seg bedre og mer fleksible overgangsordinger, slik at studenter skal slippe å få en blanding av tallkarakterer og bokstavkarakterer på vitnemålet og skal få fullføre grader de allerede har begynt på.

– Vårt mål er at ingen må komme dårligere ut etter kvalitetsreformen enn de gjorde før. Det er nok mange som synes forandringene skjer for fort, og at de ikke får nok informasjon, sier Enger.

Overgangsfenomen

Statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad mener det kan være mange grunner til studentenes misnøye.

– De kan være motstandere av kvalitetsreformen, de kan mene den blir innført for fort eller det kan være at de synes at Universitetet gjør en dårlig jobb, sier han og legger til at UiO har gjort en meget god jobb.

Haugstad mener at studentorganisasjonene har vært viktige pådrivere for kvalitetsreformen, og roser studentene for jobben.

– At noen er engstelige i en overgangsfase, er ikke så rart, men jeg har ikke så stor sympati for dem som ønsker seg tilbake til gammel ordning med 50 prosent progresjon og under 30 timers arbeidsuke, sier Haugstad.

Ikke overrasket

Leder i Studentparlamentet Ingrid Stranger–Thorsen er ikke overrasket over at studentene er misfornøyde med informasjonen om kvalitetsreformen.

– Vi har visst hele veien at det kom til å bli for lite informasjon, og har sagt fra til Universitetsledelsen at studentene opplever informasjonen som kaotisk.

Stranger–Thorsen mener informasjonen om ordninger for overgangsstudenter har vært altfor dårlig, at studentportalen har ikke innfridd forventningene, og det har vært stor forvirring rundt manglende oppdatering av Universitetets nettside.

– Kvalitetsreformen har vært planlagt lenge, og derfor burde Universitetet ha vært ekstra oppmerksomme på informasjonsbehovet, sier Stranger–Thorsen.

Tar selvkritikk

Ifølge informasjonsdirektør Helge Kjøllesdal har Universitetet fått gode tilbakemeldinger fra nye studenter.

– Men på overgangsstudenter har vi ikke vært gode nok. Vi kunne ha vært mye mer systematiske, og mye tidligere ute med informasjon. Det ble lagt så mye vekt på å selge kvalitetsreformen til nye studenter at de gamle ble forsømt, sier han.

– Kvalitetsreformen bærer preg av hastverk og dårlig planlegging, sier Lena Nordberg, student på internasjonale studier.

Både hun og samfunnsgeografistudent Kajsa Wiull–Gundersen begynte på Universitetet i vår. De synes at de fikk altfor dårlig veiledning om kvalitetsreformen da de gikk på videregående.

– Vi fikk ikke vite noe om at det kom til å bli begrenset antall plasser på de forskjellige studieprogrammene, sier Wiull–Gundersen.

– Kvalitetsreformen er i utgangspunktet veldig positiv. Det blir lettere både å studere og å søke jobb i utlandet, sier Nordberg.

Hun mener også at det er positivt at muligheten til å hoppe fra fag til fag er begrenset etter kvalitetsreformen.

– Pliktig oppmøte er i utgangspunktet negativt, men faglig sett får jeg mye ut av å bli tvunget til å følge undervisningen, sier Nordberg.

– Men jeg liker ikke at tallkarakterer og bokstavkarakterer blandes.

– Hva er galt med det? Jeg kan ikke se noe problem med det, sier Wiull–Gundersen.