Annonse

annonser i Universitas

Halvparten misfornøyd med bokstavkarakterer

En fersk undersøkelse viser at bokstavkarakterene er svært upopulære blant studentene ved Universitetet i Oslo (UiO).

Ikke fornøyde: Fysikkstudentene Knut Stanley Jacobsen (t.v.) og Sigurd Kirkevold Næss er noen av skeptikerne til nytt karaktersystem.
FOTO: Aslak Johannesen

Hele 54 prosent av studentene er misfornøyde med innføringen av bokstavkarakterer viser undersøkelsen som Seksjon for lærings– og studiekvalitet ved UiO har utført for Universitas. Og som Universitas har skrevet tidligere har det vært problemer med innføringen av bokstavkarakterer. Studie– og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet Magnus Worren mener det er flere årsaker til den lave populariteten.

– De som har tallkarakter fra før liker ikke at de får to ulike karaktersystemer på vitnemålet. Det har også vært forvirring rundt praktiseringen av det nye systemet. Vi har hatt tilfeller der studenter har blitt normalfordelt for hver innlevering. Sånt skal ikke forekomme, sier han.

Frykter normalfordelingen

– Jeg tror studentene frykter at normalfordelingen vil gjøre det vanskelig å få gode karakterer i klasser med høyt nivå. Det er viktig å presisere at det ikke er nivået på dine medstudenter som skal avgjøre din karakter, sier rektor ved UiO Arild Underdal.

Han tror dessuten studentene frykter at det vil bli vanskelig for gode studenter å utmerke seg på en skala med kun fem trinn.

– Gi det en sjanse

– Man må gi det nye systemet en sjanse før man bestemmer seg for om man liker eller misliker det, mener statssekretær i Utdanningsdepartementet Bjørn Haugstad.

Han tror misnøyen med bokstavkarakterene vil gi seg raskt.

– Om en stund tror jeg tanken om å gå tilbake til et mer finmasket system vil være helt utenkelig, omtrent som om man nå skulle gå tilbake til NRK–monopolet, sier Haugstad.

Han innrømmer likevel at overgangsproblemer eksisterer.

– Synes du for eksempel loddtrekning for å komme inn på psykologi er et overgangsproblem som er til å leve med?

– Jeg kjenner ikke til den konkrete saken, men generelt er ikke loddtrekning en uovertruffen metode når knapphetsgoder skal fordeles.

– Har ikke skjønt det

– Jeg er skeptisk til bokstavkarakterene og tror færre trinn gir dårligere nyansering. Det er stor forskjell på A og B, sier fysikkstudent Knut Stanley Jacobsen (23).

Han synes det har vært mye forvirring rundt innføringen

– Det ser ikke ut til at folk har skjønt hvordan A–E systemet fungerer. Jeg håper bare sensorene har fått så god informasjon at de er i stand til å sette rettferdige karakterer. Det ville være irriterende dersom det i ettertid viser seg at karakterene har blitt satt på feil måte. Da risikerer jeg jo at mine A–er er mindre verdt enn A–er fra andre institusjoner, sier Jacobsen.

Sigurd Kirkevold Næss (21), også han fysikkstudent, mener innføringen har vært kaotisk. Han tror problemet ligger i att professorene regner om fra gammel skala.

– De har snakket om hvordan de regner om karakterene, sier Kirkevold Næss.

Han synes selv det har liten betydning hva A–E tilsvarer på 1–4 skalaen selv om han vil få begge skalaer på vitnemålet.

– Når vi nå har innført A–E, er det lett å tro at vi ikke trenger å regne om til ECTS. Omregning slipper vi derimot kun dersom karakterfordeling viser seg å følge Gauss–kurven, sier Næss.

Fakta

UiO–studenter om bokstavkarakterer:

Hva synes du om innføringen av bokstavkarakterer?

1 Svært misfornøyd 31,3 %

2 23,0 %

3 12,4 %

4 10,7 %

5 11,3 %

6 Svært fornøyd 5,5 %

Ingen mening/Vet ikke 5,8 %

Universitas presenterer kategoriene 1 og 2 som «misfornøyd» og 5 og 6 som «fornøyd». 1400 studenter ved UiO ble spurt i undersøkelsen, og i overkant av 20 prosent har svart.
For å bidra til mest mulig lik bruk av det nye karaktersystemet på nasjonal basis, har rektorene ved de fire universitetene samlet seg om blant annet følgende:

1) Karaktersettingen skal ta utgangspunkt i en beskrivelse av hvert enkelt karakternivå som er felles på tvers av fag og institusjoner.

2) Nasjonale referansepaneler bestående av en representant for hvert universitet som gir undervisning på fagområdet skal sikre at kravene til en bestått prestasjon er de samme ved alle lærestedene og samordne bruken av A og C.

3) For å bidra til gjennomsiktighet og tillit, vil hvert universitet offentliggjøre den statistiske fordelingen av karakterer for hvert enkelt studieprogram.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »