Krass Ryssdalkritikk
Ryssdalutvalget fikk så hatten passet av deltakerne på Norsk Forskerforbunds seminar tirsdag.
Tiden er kommet for å snakke med store bokstaver, sa professor ved Universitetet i Bergen, Narve Bjørgo
Universitetene kan ikke få konkurrere hverandre i hjel, advarte han den fullsatte salen på Hotel Bristol.
Ryssdalutvalget vil styrke de enkelte institusjonenes mulighet til å handle strategisk, noe som ifølge Bjørgo vil svekke muligheten for en overordnet nasjonal styring.
Han påpekte videre at en organisatorisk fristilling av universitetene, slik flertallet i Ryssdalutvalget går inn for, bryter med den sterke tradisjonen Norge for å bruke universitetene i et nasjonsbyggingsprosjekt.
Fiasko i Danmark
Et like kritisk innlegg kom fra lektor Leif Søndergaard fra Dansk Magisterforening. Danmark iverksatte 1. juli i år en universitetsreform som ligner på det flertallet i Ryssdalutvalget går inn for. Som et prøveprosjekt har imidlertid Danmarks tekniske universitet siden 2000 vært styrt etter disse prinsippene, og Søndergaard presenterte de negative erfaringene derfra.
Unviersitetet sliter med stor gjeld, og får ikke tatt opp lån fordi det av bankene ikke blir ansett som kredittverdig, sa Søndergaard.
I tillegg til det økonomiske underskuddet fremhevet han også det demokratiske: Det eksterne flertallet i styret gjør at kommunikasjonen mellom de ansatte og styret blir vanskeligere. Istedenfor å høre på folk med faglig innsikt ansetter styret teknokrater, sa Søndergård.
Fakta
De statlige universitetene og høgskolene omdannes til selveiende institusjoner.
Eksterne medlemmer skal utgjøre flertallet i institusjonens øverste organ, styret.
Rektor ansettes av styret, men skal hentes eksternt fra, altså ikke komme fra universitetets egne ansatte.












