Stort frafall på orientalske språk
En tredel av de nye studentene på arabisk og kinesisk har falt fra. Nå vil instituttet opprette et tilleggsår etter bachelorgraden i kinesisk.
BLIR: Cecilie Randers og Ingri Kværne Amundsen mener de har kommet over kneika, men skjønner at mange andre har faller fra.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
20 av 65 kinesiskstudenter og 30 av 95 arabiskstudenter som begynte bachelor i høst har falt fra studiet.
– Vi burde fått innføring i at det kommer en kneik vi må over. Når 80 gloser med helt ukjente tegn skal pugges og læres til hver gang, går det trådt i begynnelsen. Men det løsner etter hvert, sier Celine Randers (21).
Hun og Ingri Kværne Amundsen (19) går fortsatt på kurset, men forstår at folk faller fra.
– Kinesisk er mye vanskeligere enn andre språkfag. Det er ikke et fag for studenter som ikke vet helt hva de vil, sier Amundsen.
Vanlig problem
Bestyrer ved Institutt for østeuropeiske og orientalske studier Mette Halskov–Hansen mener et slikt frafall er vanlig for orientalske språk.
– På fag som kinesisk og arabisk er det vanlig at så mange faller av. Disse fagene krever store mengder pugging, noe som for mange blir for mye. Slik er det i hele Europa, sier Halskov–Hansen, som også er professor i kinesisk.
Hun fremhever at på japansk, et fag det tradisjonelt er stort frafall på, har det i høst og det siste året ikke vært et stort problem.
– Er ikke det store frafallet et tegn på at undervisningen er for dårlig?
– Nei det tror jeg ikke. Da vi fikk flere studenter enn ventet i høst, fikk vi også mer midler. Vi har et godt studieopplegg, sier Halskov–Hansen.
Blir verre senere
Hun tror ikke det er mulig å forberede søkerne bedre på hva som venter, da det er vanskelig å forklare hvor vanskelig det er å sette seg inn i et nytt språk, og de fleste uansett har tro på at de skal klare arbeidsbyrden.
– Burde det ikke vært en mykere start på undervisningsopplegget?
– Nei, det tror jeg ikke. Det er etter omtrent seks måneder det blir vanskeligst fordi det da ikke lenger er nytt og spennende. Da blir det tydeligere at det kreves en meget stor innsats å lære seg disse språkene, sier Halskov–Hansen.
Instituttet vil nå søke om å opprette et tilleggsår etter den tre–årige bachelor–graden i kinesisk. Dette fordi norske studenter i realiteten studerer 1–2 år kortere enn USA og de fleste andre land i Europa, og dermed trenger dette for å komme inn på Masterstudier i andre land.
