Annonse

annonser i Universitas

Rektor foreslår:

Bestått/ikke bestått på master

Hvert enkelt fag bør ta stilling til om de vil gå over til bruk av bestått/ikke bestått på master, foreslår rektor ved UiO, Arild Underdal.

Statsvitenskapstudent Leif Nicolaysen mener bestått/ikke bestått gir et lite nyansert bilde og tror det ville gjort seg med en skriftlig vurdering i tillegg for å illustrere hvor studenten står faglig sett.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

I et skriv anbefaler rektor Arild Underdal at fag som uansett ville gitt mest A–er og B–er, bør bruke bestått/ikke bestått fremfor A–E–skalaen.

– I fag der alle i praksis veiledes frem til ett høyt nivå og det er unaturlig å benytte seg av hele karakterskalaen, anbefaler vi bruk av bestått/ikke bestått, sier Toril Johansson, avdelingsdirektør i studie og forskningsadministrativ avdeling.

Hun vil ikke gå inn på hvilke konkrete fag dette kan gjelde. Det er ennå ikke avklart om det skal være høyere terskel for å stå ved bruk av bestått/ ikke bestått enn ved bruk av en gradert karakterskala. Men Toril Johansson tror ikke ordningen vil ha mye å si for gjennomføringsgraden ved Universitetet.

Høyere krav

Medisin har i flere år benyttet seg av bestått/ikke bestått og har gode erfaringer å vise til med tanke på mindre karakterpress.

Studiedekan på Medisin Per Brodal mener det er riktig å benytte denne formen for karaktergivning dersom hele karakterskalaen uansett ikke benyttes.

– I prinsippet er det ingen forskjell på krav til karakteren E og karakteren bestått, men strykprosenten ble uansett betydelig hevet etter innføringen av bestått/ikke bestått karakterer her på medisin, sier han.

– Økt trynefaktor

Studie– og utdanningsansvarlig i Studentparlamentet Magnus Worren mener det vil kreve mer tid for arbeidsgiver å sette seg inn i hvilke kvaliteter studenten er i besittelse av når vedkommende ikke har bokstavkarakterer på vitnemålet. Det tror han kan være positivt.

– Men det vil også være en økt fare for bruk av trynefaktor dersom arbeidsgiver ikke sjekker ut studentens bakgrunn. Dessuten vil det kunne være et problem når man søker jobb i utlandet ettersom beståttkarakterer ikke forteller om du ligger i øvre eller nedre sjikt, sier Worren.

Universitas har ikke lyktes i å få en kommentar fra Underdal etter som han er i utlandet.

– Vil stille svakere

Statsvitenskapstudent Leif Nicolaysen mener bestått/ikke bestått gir et lite nyansert bilde og tror det ville gjort seg med en skriftlig vurdering i tillegg for å illustrere hvor studenten står faglig sett.

– Jeg finner en ordning med bestått karakterer problematisk, og tror jeg i en jobbsituasjon ville stille svakere enn folk med gode karakterer ettersom det ikke ville være mulig å vite hvor god jeg faktisk var, sier han.

Statvitenskapstudent Håvard Senneset mener svake studenter vil kunne tjene på å få en bestått karakter mens de sterke vil tape på ordningen.

Engelskstudent Eva Rybanska tror det vil kreve mindre innsats av studenten å få bestått enn en høyt gradert bokstavkarakter. Problemet er imidlertid at arbeidsgiver ikke vil vite forskjell på arbeidssøkerne.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »