Lavtlønte professorer
Men på Jus tjener de fett
Professorer fra Jus tjener mest ved UiO, mens gjennomsnittet for alle professorer ligger rundt 440 000 kroner. – Altfor lavt, mener Frank Anthun, forhandlingsleder i Forskerforbundet.
Viggo Hagstrøm hadde i fjor en inntekt på 3,3 millioner kroner.
FOTO: Kristian Ridder-Nielsen
På tross av landets høyeste kompetanse, ligger professorene ved UiO lavt på lønnsstigen i forhold til resten av samfunnet og sine kolleger i utlandet. Siden 1970 har professorlønnen relativt sett gått ned, og Frank Anthun tror en slik utvikling kan få uheldige konsekvenser.
– Vi ser allerede nå at mange forskere fra utlandet takker nei til tilbud om jobb i Norge på grunn av vårt lave lønnsnivå. I tillegg kan man risikere å gå glipp av mange av de beste og mest motiverte studentene når de ser at man får vesentlig bedre betalt i andre sektorer, sier forhandlingslederen
Gått ned
Tall fra Forskerforbundet viser at professorlønningene gått ned med 25 prosent siden 1970 i forhold til lønnsutviklingen ellers og at gjennomsnittet nå ligger på 440 000 kroner. Anthun synes dette er urimelig.
– Vi snakker her om mennesker med den høyeste akademiske utdanningen og
en ytterligere kompetanse som er bygget opp over 15 til 20 år. Særlig professorer betales mer i andre land, sier Anthun.
Lønnsadelen
Professorene i Karl Johans gate utmerker seg som lønnsadelen ved UiO. Millioninntekter er ikke uvanlig, og mest av alle tjente Viggo Hagstrøm som i fjor hadde en inntekt på 3,3 millioner kroner. De høye lønningene ved Juridisk fakultet skyldes oppdrag utenfor Universitetet.
– Ved siden av professorgasjen, er jeg formann i Bankklagenemda og jobber mye som voldgiftsdommer internasjonalt. Her er lønningene svimlende i forhold til Universitetet, men oppdragsgiverne vil ha det beste, sier Hagstrøm til Universitas, og understreker at han har ulønnet permisjon fra universitetet i de perioder han jobber utenfor Universitetet.
Eksterne tjener mest
Forskjellene kommer også tydelig til syne i Universitetsstyret, hvor de eksterne representantene tjener betydelig mer enn resten. Hydro–styreleder Egil Myklebust tjener klart mest med 4,3 millioner kroner, mens NHO–direktør Paul Chaffey hadde en inntekt på 900 000 kroner i fjor. Rektor Arild Underdal tjente tilsammenlikning 782 000 kroner, mens representant for de vitenskapelig ansatte, professor Harriet Bjerrum Nielsen, står oppført med en inntekt på 326 000 kroner i likningen
Åsmund Øvsthus
