Ny lov mot etnisk diskriminering
Forslaget til ny arbeidsmiljølov vil gjøre det vanskeligere å diskriminere arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn.
– Mange utlendinger har kvalifikasjoner og erfaring men kommer aldri til arbeidsintervju. Den nye loven kan kanskje hjelpe, sier leder i Pakistansk studentforening Tahir R. Ahmad.
Til tross for utdannelse fra norske universiteer løper innvandrere dobbelt så stor risiko for å bli gående arbeidsledige som andre akademikere, viser en undersøkelse fra Norsk institutt for forskning og utvikling. Nå vil regjeringen endre arbeidsmiljøloven. Stikkordene er opplysningsplikt, delt bevisbyrde og erstatningsansvar for arbeidsgivere som diskriminerer.
– I dag har en arbeidssøker som føler seg diskriminert hele bevisbyrden, en må skaffe vitner som kan si at her har arbeidsgiver lagt vekt på etnisitet da du ble valgt bort, sier rådgiver i Kommunaldepartementet Kjetil Sundbotten.
Arbeidsgiverne nekter
Næringslivets hovedorganisasjon mener det nye lovforslaget truer arbeidsgivernes rett til å bestemme hvem de vil jobbe sammen med. Bedrifter kan unnlate å utlyse ledige stillinger av frykt for kommende rettssaker advarer rådgiver i NHO, Erik Ågård.
– Likestillingsloven har delt bevisbyrde og erstatningsplikt. Hvorfor skal reglene for diskriminering på grunn av etnisitet være annerledes?
– Dette er nok vanskeligere temaer å forholde seg til enn kjønn, svarer Ågård.
Delt bevisbyrde
– Med opplysningsplikt kan bioingeniøren for hvert avslag be arbeidsgiverne om å få vite hvilke kvalifikasjoner den som fikk stillingen hadde og slik finne ut om denne virkelig var bedre kvalifisert, sier rådgiver ved senter mot etnisk diskriminering Åshild Schmidt.
Med den nye loven må arbeidssøkeren først sannsynliggjøre at det kan ha foregått etnisk diskriminering. Blir retten overbevist, må arbeidsgiveren bevise at det var andre ting som avgjorde.
– Det skal fremdeles være tillatt å ansette folk ut fra personlige egenskaper, ikke bare karakterer og erfaring, sier Sundbotten.
Stortinget behandler loven i løpet av februar. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti sier til Universitas at de støtter endringene. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sitter fremdels i tenkeboksen.
